tag:blogger.com,1999:blog-18089112510024109032024-02-07T03:25:02.901+01:00blog.geir-sorensen.netGeir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.comBlogger19125tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-31931066030116172602013-10-17T23:19:00.000+02:002014-03-01T00:50:05.723+01:00Pure Highway DAB+ VL61900Jeg foretrekker å høre på NRK Alltid Nyheter, så sant de ikke sender sport, men så lenge man bare har FM-mottaker i bilen er det en blandet fornøyelse. Utenfor de store byene er det ingen fornøyelse i det hele tatt, siden NRK ikke tror på folkeopplysning på bygda :-)<br />
<br />
Bilen vår er en Renault Scenic 2005 modell. Som mange andre bilprodusenter så har de ikke skjønt hvor idiotisk det er å lage integrerte underholdningssystemer i dashboardet uten tilstrekkelig tilkoblingsmuligheter. Vi har ikke engang en AUX-inngang med mini-jack. Det betyr at med mindre jeg ønsker å rote rundt inne i dashbordet eller betale noen for å gjøre det, må jeg bruke FM-mottak for å få spilt noe på høyttalerne.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwcdRQCYBRnHKupQxvowcJfyhLYFOUWkFjmVxAJtHPZAfzH6qgnDW28qu7hKJ736yI7EefRUTV1zqU2cSn-XqFrQBxDwxNBv-hFFadBdABZd4v0XCuuYNpY5h3SUDnMC6MpxohSuXqjtXv/s1600/20130923_083221.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwcdRQCYBRnHKupQxvowcJfyhLYFOUWkFjmVxAJtHPZAfzH6qgnDW28qu7hKJ736yI7EefRUTV1zqU2cSn-XqFrQBxDwxNBv-hFFadBdABZd4v0XCuuYNpY5h3SUDnMC6MpxohSuXqjtXv/s320/20130923_083221.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pure Highway festes til frontruta med sugekopp</td></tr>
</tbody></table>
Jeg har flere ganger vært på nippet til å gå til en eller annen bilstereospesialist for å oppgradere systemet med DAB-mottak, men har endt opp med at det ikke er verdt pengene. Det ville endt opp med utgifter på flere tusen. Etter å ha hatt relativt god erfaring med Jabra Cruiser som kobler sammen mobilen til bilradioen med Bluetooth og FM-sender, bestemte jeg meg for å prøve ut noe lignende for å høre på DAB-radio i bilen.<br />
<br />
Det er ikke akkurat stort utvalg i butikkene for tiden, jeg har mine mistanker om at FM-båndet neppe vil bli slukket i 2017 heller, men valget falt på Pure Highway DAB+ VL61900 som man blant annet får kjøpt på Lefdal for litt under tusenlappen.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQh0GCuyh58eqOZ0DrfhmuFsjwubXR-v0F-WykB8s3-QBmbesCXNS8uqc609atbgauKjM1ClnZPb8BwGPD-Mj-WYNhc6Sc9rL8nZsd56RY1xlWAkoaj1Y4SvX-1sugVsotaUG2FnJIek9B/s1600/20130923_083349.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQh0GCuyh58eqOZ0DrfhmuFsjwubXR-v0F-WykB8s3-QBmbesCXNS8uqc609atbgauKjM1ClnZPb8BwGPD-Mj-WYNhc6Sc9rL8nZsd56RY1xlWAkoaj1Y4SvX-1sugVsotaUG2FnJIek9B/s320/20130923_083349.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ekstern magnetisk antenne følger med</td></tr>
</tbody></table>
En av grunnene til at jeg valgte akkurat denne var at den kom med ekstern antenne, og ikke bare en slik man limer på innsiden av frontruta. Vi har varmereflekterende frontrute, så det ville vært en dårlig idé, siden radiobølger sliter med å komme gjennom. En annen ting er at bor man i Oslo må man regne med å bytte frontrute ganske ofte, så det ville blitt mye fikling for å flytte antennen over til neste rute. I følge diverse artikler på nettet er DAB-mottaket også svært mye bedre med ekstern antenne. Antennen fester seg godt til karosseriet, hvertfall så lenge det er laget av stål. Har du bil av karbonfiber eller aluminium er sikkert ikke en slik billigløsning særlig aktuelt uansett. Antennekabelen legger man ned langs gummilista på dørkarmen og inn i bilen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
FM-senderen på Pure-boksen er ganske svak, men jeg benytter meg av et triks jeg har lært meg ved bruk av Jabra Cruiser: Strømkabelen fungerer som FM-antenne, og blir det mye bedre signal-støyforhold når man legger ledningen vertikalt et stykke. Jeg har en forgreningskontakt koblet til sigarett-uttaket, der har jeg koblet inn pluggen til radioen.<br />
<br />
Radioen er lett å operere, også i fart. Den har 3 programmerbare knapper, samt en fjerde knapp der man kan rulle gjennom en haug favoritter med hjulet. Bakgrunnsbelysningen er noe sterk i stummende mørke, så man bør lære seg å stille inn slukking etter tidsperiode ved hjelp av menysystemet. En annen praktisk funksjon er mulighet for å pause og spole tilbake sendingen man lytter på, slik at man ikke går glipp av noe dersom man får en telefon.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_a8oyPJy3nVtpLyVN8GbMsS-Tspkop87dbyH_nHro3Lb1XohwLy2jH8ysji8AlvWs69zQB-HZeeniFmB2BirbpESuz3HysSmdW_GA5k5uKbmUOpXoWoKzg-ujiVPi8vo-6VQReN9PXpys/s1600/20130923_083301.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_a8oyPJy3nVtpLyVN8GbMsS-Tspkop87dbyH_nHro3Lb1XohwLy2jH8ysji8AlvWs69zQB-HZeeniFmB2BirbpESuz3HysSmdW_GA5k5uKbmUOpXoWoKzg-ujiVPi8vo-6VQReN9PXpys/s320/20130923_083301.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et lite stykke vertikal strømledning bedrer signalet</td></tr>
</tbody></table>
Etter noen ukers bruk er konklusjonen at jeg er svært fornøyd. Så dersom du har en bil du ikke er interessert å dytte ENDA mer penger inn i, er dette en flott løsning. Særlig når man klarer å finne et hull på FM-båndet som ikke brukes i Oslo-området!<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Oppdatering: Jeg glemte å nevne kvaliteten. Byggekvaliteten kan oppsummeres som "plastikkaktig" og bærer ikke særlig preg av kvalitet. En av hurtigknappene er litt tregere enn de andre. Enheten er ganske stor, men det er bare en fordel for noe som skal brukes i bilen mens man kjører.<br />
<div>
<br />
Merk: Alle produkter jeg skriver om på bloggen er betalt fra egen lomme. Det er stort sett bare ting jeg er fornøyd med jeg gidder å omtale.</div>
</div>
Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0Oslo, Norway59.9138688 10.75224539999999359.658993300000006 10.106798399999992 60.1687443 11.397692399999993tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-8103643944854301892013-06-22T21:58:00.000+02:002013-06-23T00:46:31.641+02:00Forbrukeren og betalingsmuren<i>Flere og flere aviser har premium-innhold gjemt bak en betalingsmur. Det gjelder både her i Norge og utaskjærs.
Noen lokalaviser har gått drastisk til verk og fjernet alt gratis
innhold og puttet det bak betalingsmuren sin. Jeg vil ha én teknologi
der jeg kan velge blant flere leverandører som kan gi meg tilgang til
alle artikler bak disse murene ved at jeg betaler dem et visst beløp periodisk. Rett og slett et åpent elektronisk marked for artikler. Der jeg kan slippe å se reklame for annet enn artiklene selv.</i><br />
<a name='more'></a><br />
Etter en kort utveksling om betaling for tilgang på sb.no på Twitter med <a href="https://twitter.com/stulrix" target="_blank">utviklingsredaktøren</a> i <a href="http://sb.no/" target="_blank">Sandefjords Blad</a> for noen uker siden, så begynte jeg å tenke litt rundt hvordan jeg som nyhetsjunkie og tekniker ville likt å se en løsning som gjør at aviser kan leve av å produsere innhold på nett. Selv om jeg jobber som programvareutvikler prøver jeg her å tenke som en kunde, forhåpentligvis en litt avansert en. <br />
<br />
Jeg leser mye rart på nettet og i tillegg
abonnerer jeg på et par-tre magasiner. Det er ikke noen vits for meg å bruke mer enn
et visst antall kroner i aviser og magasiner hvert år. I mitt tilfelle
tenker jeg smertegrensen ligger på rundt 5000-7500 i tillegg til alt
gratismaterialet som finnes, for min husstand. Vi måtte faktisk si opp Aftenposten nylig, fordi papiravisene stort sett ble liggende ulest, og selv så jeg ikke det store behovet etter å ha fått med meg nyheter fra BBC, NRK og diverse andre kilder, samt hovedstadsavisenes gratisartikler. En ting til om meg: Jeg hater irrelevant reklame, og jeg har etterhvert blitt ganske flink til å ignorere den som kommer gjennom filterne i nettleseren min. Når jeg har et behov søker jeg aktivt opp informasjon om det jeg vil kjøpe.<br />
<br />
Hva er mine lesevaner? Jeg kommer over artikler på tre måter, den siste av dem er den suverent vanligste:<br />
<ol>
<li>Ved å lese sekvensielt hos den som har gitt dem ut, enten det er magasiner, nettaviser eller private blogger. Tendensen er klar: flere og flere artikler på forsidene peker til artikler bak betalingsmuren.</li>
<li>Ved å følge linker med anbefalinger fra sosiale medier. Jeg har et sett folk jeg følger noenlunde på Twitter, jeg er innom Facebook et par ganger om dagen og etterhvert har Google+ også begynt å ta seg opp. Det er folkene man følger som teller, ikke teknologien.</li>
<li>Ved å bruke en RSS-leser. RSS virker kanskje håpløst og gammeldags, men etter at man fikk sentraliserte lesere som Google Reader så har det blitt et fantastisk verktøy for å følge med på <i>alt</i>, og man kan kategorisere alle kilder man leser. Nå er rettnok ikke Google enige i det, og legger ned Reader første juli, men jeg har hoppet over til Feedly, som mange andre.</li>
</ol>
Hadde jeg bare hatt én måte å finne artikler på, ville kanskje de vanlige betalingsmurløsningene fungert. Jeg ville funnet meg én eller to aviser og abonnert på dem. Dette dekker imidlertid bare to tredjedeler av mitt behov, og knapt det. Dersom jeg kommer over en tilsynelatende interessant artikkel, så ønsker jeg å lese den der og da, med ett eneste klikk. Dersom den er bak en betalingsmur der jeg faktisk har abonnement, som på <a href="http://economist.com/">economist.com</a>, er dette ikke noe problem. Jeg kommer rett inn, eller har i det minste brukernavn og passord lagret i nettleseren. De aller fleste linker peker heldigvis til gratis kilder, men de som er bak betalingsmurer irriterer meg. Det skjer så å si aldri at jeg prioriterer tid til finne ut hvordan jeg skal betale for noe jeg muligens vil lese. Dessuten mangler jeg ofte nok forhåndsinformasjon til å vite om en artikkel er verdt arbeidet og kostnadene ved å gå gjennom en betalingsmur. Jeg har også problemer med at jeg må:<br />
<ul>
<li>Forholde meg til en betalingsløsning per nyhetskilde, og det er mange forskjellige måter å ta inn penger på.</li>
<li>Gå gjennom flere steg for å få tilgang dersom jeg ikke er kunde fra før.</li>
<li>Betale på nytt om jeg vil se på artikkelen en dag senere (avhengig av betalingsmodellen til avisen og hva slags kundeforhold jeg har). </li>
</ul>
Jeg lenker selv aldri til artikler bak betalingsmurer, siden jeg vet at andre vil irritere seg over det. Siden kontoer vanligvis er personlige, må også alle familiemedlemmer ut på samme galeien, om man deler en artikkel med dem på f.eks. Facebook.<br />
<br />
Noen nettaviser og magasiner har prøvd å løse dette ved å gi besøkende brukere tilgang dersom de har fått lenken tildelt på sosiale medier, evt. må man se gjennom en reklame først, eller man får en kvote artikler man kan se per måned, men det gir likevel ikke særlig sømløs eller hyggelig brukeropplevelse. <br />
<br />
Jeg tror at løsningen på dette problemet ligger i at en eller flere tredjeparter tar seg av penger og tilgang. Aviser er et eget medium og kan ikke bruke <a href="http://wimp.no/">wimp.no</a>-modellen, men jeg har en idé til noe som kanskje kan fungere: En felles protokoll for betaling for aviser og magasiner, med sømløs tilgang til artikler bak betalingsmur, med fordeling av inntekter til avisene ut fra bruk, og forskjellige prismodeller for å tekkes forskjellige kundegrupper. Rett og slett et marked for artikler.<br />
<br />
La oss si at jeg ser gjennom RSS-strømmen fra sb.no og gjennom den gode beskrivelsen blir jeg nysgjerrig og vil lese hele, og klikker på linken som går til en eller annen vevtjener operert av avisen. Artikkelsiden ser at jeg hverken er autentisert eller autorisert for adgang, og nettleseren min blir videresendt til tredjepartsløsningen der jeg allerede vil være autentisert, slik jeg normalt er mot f.eks. Google eller Facebook. Løsningen registrerer at jeg vil lese artikkelen, sjekker kontostatus (autoriserer) og sender nettleseren tilbake med informasjon nok til at sb.no slipper meg inn og viser artikkelen. Det bør være flere slike tjenester, slik at det ikke blir monopol for en enkelt stor operatør, for eksempel <a href="http://google.com/" target="_blank">Google</a>, eller <a href="http://www.newscorp.com/" target="_blank">NewsCorp</a> for den saks skyld.<br />
<br />
Når jeg først er inne på <a href="http://sb.no/">sb.no</a>, kunne jeg fått lov å navigere videre til andre artikler, og siden jeg allerede har blitt autentisert kunne de registrert forbruket løpende, når autentisering er gjort.<br />
<br />
Tredjepartene bør selvsagt støtte identiteter fra de store leverandørene, som <a href="http://facebook.com/" target="_blank">Facebook</a>, <a href="http://microsoft.com/" target="_blank">Microsoft</a>, Google, <a href="http://twitter.com/" target="_blank">Twitter</a> og <a href="http://apple.com/" target="_blank">Apple</a>. Når det gjelder metode 1 så kunne man jo faktisk tenkt seg at jeg kjøpte abonnementene gjennom disse tredjepartene, som så alltid vil gi meg tilgang til f.eks. Economist og <a href="http://www.sciamdigital.com/" target="_blank">SciAm digital</a>.<br />
<br />
Det jeg ikke helt har klart å se for meg løsning på er følgende:<br />
<ul>
<li>Hvordan skal inntekter fordeles mellom de som har meg som kunde? </li>
<li>Hva skal en artikkel koste i forhold til en annen? Lange features burde jo være verdt mer enn
kjapp artikkel om et fotballresultat.</li>
<li>Hva slags betalingsmodeller skulle man hatt? En slags fastsum per måned med en kvote? Fri tilgang? Mikrotransaksjoner med betaling for hver eneste artikkel?</li>
<li>Hvordan skal jeg som leser kunne følge med på forbruket mitt? Hvordan får jeg vite prisen? Dette gjelder særlig om man må betale for hver eneste artikkel. </li>
<li>Ut fra mine behov er det ingen vits i å lage en løsning for kun ett land, eller ett konsern. Siden veven er verdensvid, må løsningene for betaling også være det. Spørsmålet er om markedet er lukrativt nok til at noen kompetente vil gjøre det. </li>
<li>Dersom mediene ønsker å ta like høye priser som for papirversjonen,
ønsker jeg også å kunne få dele artikler med mennesker i min husstand,
dvs. kone og barn og annen nær familie. Dersom avisene senker prisene, kan det være aktuelt å
heller la alle ha hver sin konto. Apropos papir, i dag selger avisene
"eAviser" som pdf-filer eller lignende. Alt innhold bør være tilgjengelig på ett sted, også arkiverte artikler.</li>
<li>Til slutt: Publikum forventer fortsatt at "på nett er alt gratis", det vil ta tid å venne folk til andre tanker. Personlig synes jeg det er greit å betale for kvalitetsinnhold, men jeg er jammen glad det finnes mye gratis også.</li>
<li>Man åpner opp hele forretningsmodellen sin og går fra å basere seg på en kryss-subsidiert pakkeløsning (abonnement altså) til individuelle artikler. Vil det fungere i praksis?</li>
</ul>
<br />
PS: Skal man først lokke folk til å betale for artikler så holder det ikke med en overskrift og tre linjer ingress og kanskje et bilde i RSS-strømmen. Man må ha litt mer for å bite på kroken! Det samme gjelder lenker fra sosiale medier, de må peke til en liten del av artikkelen, så man kan bestemme seg for om man vil gå videre eller ikke.<br />
<br />Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0Oslo, Norway59.866883195210214 10.7446289062558.868813695210214 8.16284190625 60.864952695210214 13.32641590625tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-77207017734490538192012-10-28T20:02:00.000+01:002013-06-22T21:59:40.529+02:00Utbygging i mitt nærområde siden 2000Jeg har tatt meg bryet med å lage meg et kart som viser større tomter som har blitt bygget ut etter at jeg flyttet inn i Badebakken Borettslag i år 2000 (grønn sirkel). Jeg har også tatt med pågående prosjekter per dags dato. Man snakker om ca. 3000-4000 leiligheter, litt avhengig av om man teller med studenter eller ikke. Om man antar at det bor litt mer enn ett menneske per leilighet så er det minst 5-6000 nye mennesker siden jeg flyttet inn. Det er flere mennesker enn det bor i tettsteder som Oppdal, Råde eller Risør, og sammenlignbart med Vadsø. Merk at dette er innflytting innenfor kartgrensesnittet jeg har valgt meg. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnwDphc6QYGWWp7VYnt6_PCCJZsfkOnQU-pajWiyVvPLJ74o5kmBIyHyyeCVVIcA7yMmdk6mEhS-DwzvHqNlKJ6fEux__7vR91Da1I6yg56GU4n7nkAXRgalb-9GzAuH3BUKKPvXS0gdiV/s1600/NybyggSiden2000.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="580" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnwDphc6QYGWWp7VYnt6_PCCJZsfkOnQU-pajWiyVvPLJ74o5kmBIyHyyeCVVIcA7yMmdk6mEhS-DwzvHqNlKJ6fEux__7vR91Da1I6yg56GU4n7nkAXRgalb-9GzAuH3BUKKPvXS0gdiV/s640/NybyggSiden2000.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klikk på bildet for større versjon</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<a name='more'></a><br />
<br />
I tillegg har det vært flere kvartaler som har blitt bygget ut rett sør
for dette området, som alle faller inn under Bydel Sagene. Eksempler er
Arendalsgata, Torshov Torg og Lilleborg.<br />
<br />
De nye boligene fordeler seg på bydelene Nordre Aker og Sagene, som har ca. 48000 og 36000 innbyggere per <a href="http://www.ssb.no/utlstat/tab-2012-03-14-22.html" rel="" target="_blank">1. januar 2012</a>. I seg selv ville disse to bydelen vært ganske høyt oppe på lista over tettsteder, sammenlignbare med henholdsvis Skien og Larvik.<br />
<br />
Det er også rart å tenke på at da vi flyttet inn her var strøket regnet som Indre Oslo Øst, og kvadratmeterprisen var sammenlignbar med flere steder i Groruddalen. Såvidt jeg husker var den ca. 18 000 kroner per kvadratmeter. Nå ligger den på nærmere 50 000 kroner per kvadratmeter, sterkt påvirket av nybyggingen, og ligger 10-20k over de fleste områder i Groruddalen. Det er ingen tvil om at området har gått gjennom en ganske kraftig gentrifisering. Det merker man også på oppgraderingen av Storo Storsenter, antallet restauranter og sushi take-aways. Det er faktisk flere steder å kjøpe sushi enn kebab akkurat nå, selv om vi har begge deler i vår umiddelbare nærhet.<br />
<br />
Samtidig er Sagene en ganske «bipolar» bydel, som <a href="http://www.dagbladet.no/a/23736209/" target="_blank">nylig påpekt av en viss sosiolog</a>. Her er det mange som har for lite, mange som har nok til å klare seg godt og noen ganske få som har mer enn nok, for disse finner du nok fortsatt i andre bydeler.<br />
<br />
Send meg gjerne en mail eller legg igjen en kommentar om jeg
har feilaktige opplysninger her.<br />
Kilder: ssb.no, finn.no, og diverse hjemmesider for sameier, etc. Takk til <a href="http://openstreetmap.com/">openstreetmap.com</a>
for flott karttjeneste som gir mulighet for å legge inn kart på steder
som dette.<br />
<br />
Kartet og en litt mindre artikkel er også postet på lokal-bloggen min, <a href="http://badebakkenstidende.blogspot.no/2012/10/utbygging-badebakken-siden-2000.html" target="_blank">Badebakkens Tidende</a>.<br />
<br />Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-2663523143914642712012-10-14T17:01:00.001+02:002012-10-15T22:43:11.651+02:00Lego City-filmerI går kom jeg tilfeldigvis over en liten gullgruve for oss som har action-elskende barn i 3-årsalderen og oppover. Det viser seg at Lego har sin egen webside og flere Youtubekanaler som har lagt ut en rekke actionfylte 3d-animerte filmer med Lego-figurer i hovedrollen. Her har vi intensitet som blåser Matrix av banen, og skuespillerne har langt større register å spille på enn Keanu.<br />
<br />
Film-listen under viser <a href="http://www.youtube.com/playlist?list=PL3OSf2CGt5vTOyN5Znrja2JR7Q0zdpJWr" target="_blank">min liste</a> over de filmene jeg har funnet til nå. Det er mulig det finnes flere på Youtube, men linken under filmen skal ha alle.<br />
<br />
<br />
<iframe width="500" height="281" src="http://www.youtube.com/embed/videoseries?list=PL3OSf2CGt5vTOyN5Znrja2JR7Q0zdpJWr&hl=en_US" frameborder="0" allowfullscreen></iframe><br />
<ul>
</ul>
Se også den <a href="http://city.lego.com/en-us/movies/default.aspx" target="_blank">offisielle City Movies-siden</a><br />
<ul>
</ul>
<br />Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-16015916400684468232012-03-08T08:00:00.000+01:002013-06-22T22:00:22.916+02:00Ulikestilling anno 1910<i>Etter min kjære mormor har jeg arvet enkelte snodige ting. Blant annet en lærebok i hvordan kvinner skal holde hjemmet i orden. Boken heter «Vore Hjem» og er skrevet av ingen ringere enn Fru Olga Hoffmann Canitz og er utgitt på C. Andersens Forlag i 1910. Den finnes av og til for salg i antikvariater. Siden det er 8. mars synes jeg det er passende å finne noen sitater som viser en smule antikverte holdninger til fordeling av arbeid i hjemmet. På den annen side kan man jo bare ta en titt på hvor interiørblader er plassert i bladkioskene og på super'n…</i><br />
<br />
<i>Fra forordet:</i><br />
<br />
Denne bog håber vi vil blive til Gavn og Glæde specielt for alle Hjemmets Kvinder: for Husmoderen, som <i>har</i> et Hjem, for den unge Pige, der en Gang i Tiden <i>skal bygge</i> et hjem, samt for enhver Kvinde, ung eller gammel, hvis Virken og Interesser alder indenfor Hjemmets Ramme.<br />
<br />
Og hvilken Kvinde har ikke et «Hjem», ligefra Husmoderen paa den store Gaard til Forretningsdamen og den unge Pige i tjenende Stilling, fra den ensomme, gamle Kvinde paa Kvisten til Hovedstadens Embedsmandsfrue?<br />
<br />
<a name='more'></a><br /><br />
<i>Fra «Det daglige Arbeide»:</i><br />
<br />
Men tilbage til Husmoderen, der selv passer det hele. Er Middagen letvindt, maaske opvarmet Steg og kold Efterret, klæder hun sig ikke om, men trækker et fikst og praktisk Forklæde over Kjolen, saa hun uden at skade den senere kan ordne til Middagen; foreløpig stopper hun Strømper, mens hun hjælper Børnene med Lektierne. Efter Middagen hjælpes Børnene ad med at tage ud af Bordet, mens Ballancekjedelen bringes ind i Dagligstuen eller hen foran Sofaen, hvis Spise- og Dagligstuen er i ét, og mens Husets Herre nyder sin Pibe og glæder sig ved atter at være hjemme, brygger Hustruen den brune Nektar, og de to har en liden hyggelig halv Time, mens Børnene -- forhaabentlig! -- holder Fred og leger roligt i en anden Stue.<br />
<br />
Men Manden er træt efter Dagens Arbeide, og mens han nikker lidt over Avisen, iler Fruen indi Kjøkkenet, vasker i en Fart Sølvtøi og Glas i det tiloversblevne Vand fra Kaffeen og stiller Resten af Opvasken i Blød til næste Dag.<br />
<br />
<i>Fra «Den halvaarlige Landeplage»:</i><br />
<br />
De fleste Mennesker hader Hovedrengjøring, navnlig Herren i Huset lider under disse store Renselsesfester; sine Bøger og sit Skrivebord kan han maaske nok værge mod »Kvindfolkenes« Rasen, men den Uhygge, der uvægerlig følger med Rengjøringen, denne Flytten om paa Møbler, Spisetider og hele det vanlige Program kjeder og plager Mændene. Maaske et Par Smaavink kunne være paa sin Plads og gjøre de kjedelige Dage mere udholdelige.<br />
<br />
<i>Sørg for nem Middagsmad.</i> Kog en Skinke eller steg en god, stor Steg 1 à 2 Dage i Forveien; hav parat nogle Æsker med Grøntsager, en stor Portion Rhabarbergrød eller en Æblekage, haardkogte Æg, Ost og andet Paalæg, saa der uden for meget Besvær kan serveres god Mad.<br />
<br />
<i>Jeg har kanskje vært litt ufin mot Fru Canitz for å vise kvinnesynet den gangen, for boken har andre og mer handlekraftige sider også. Her lærer man alt mulig rart, fra hvordan man lager sine egne møbler til hvordan man tar livet av kjæledyrene når de blir gamle og syke på mest mulig humant vis. Det kan det hende jeg taster inn noen hele kapitler senere.</i>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-24241266023256257372012-02-14T23:06:00.000+01:002012-10-15T09:05:45.679+02:00Det store hjemmeprosjektet - Del 3Dette er den tredje og siste loggføringen i føljetongen om det store oppussingsprosjektet. <a href="http://blog.geir-sorensen.net/2011/11/hjemmeprosjektet-del-1.html" title="Det store hjemmeprosjektet – Del 1">Del 1</a> og <a href="http://blog.geir-sorensen.net/2011/11/hjemmeprosjektet-del-2.html" title="Det store hjemmeprosjektet – Del 2">Del 2</a> er postet tidligere.<br />
<br />
Selv om vi gjerne ville ha spisestuen helt ferdig før vi satte i gang med neste prosjekt på agendaen, så hadde det seg slik at vi fant vannskader under gulvet ute ved vinterhagen da vi jobbet der. Borettslaget holdt på med et prosjekt der vinterhagetakene i tredjeetasje ble tettet, så det var ingen grunn til å legge gulv og jobbe med veggene ute i vinterhagen før dette arbeidet var ferdig utført. For å ikke kaste bort tiden så satte jeg i gang med å rive det gamle kjøkkenet og bygge soverom. Vi hadde allerede lagt en såpass stor del av gulvet ute i spisestuen at vi akkurat fikk plass til å sette det gamle spisebordet der. Planer er til for å tilpasses.<br />
<br />
<h4>
Et kjøkken blir til soverom</h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuMxcntTVa-xAeG4Usoem9KSmxfQyKGcP4_5WYGUg7yI3u2Htpm4Wj3pNEJau2P6ABD4_6UsGqg1lxhxUBUUZIs2fUpt8jGdMlu65eL1uyY_jKdhQZQLaJuwOrXddlce-bREAZYXUcCvSd/s1600/20101016359.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuMxcntTVa-xAeG4Usoem9KSmxfQyKGcP4_5WYGUg7yI3u2Htpm4Wj3pNEJau2P6ABD4_6UsGqg1lxhxUBUUZIs2fUpt8jGdMlu65eL1uyY_jKdhQZQLaJuwOrXddlce-bREAZYXUcCvSd/s200/20101016359.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ny vegg der den gamle fulgte med flisene.</td></tr>
</tbody></table>
Etter at kjøkkeninnredningen var revet ned og gulvet revet opp var turen kommet til veggene. Over benkene hadde det vært fliser, og de måtte vekk. River man fliser på gipsvegg forsvinner gjerne gipsen også, så innerveggene måtte få ny gips. Jeg satte ny fuktsperre over ytterveggen, og nye gipsplater utenpå. Taket så heller ikke bra ut. Det var svære kladder av gammel maling i taket. Å pusse tak er kanskje den jævligste tingen man kan gjøre under en grundig oppussing. Jeg hadde bare en plansliper, og gikk med denne over hodet mens støvet drysset ned på meg. Selv med vernebriller og maske og en god dose trykkluft på boks for å blåse bort det verste, så kom støvet inn over alt.<br />
<a name='more'></a><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFwumVJWo4mTmvXkINJp5XA3ONl7SkSObvZJeOLEtvUkFy0fbas6UAqHLyggWKQL4vk2WxC7n_r07E_h1ZyPyRaeWl5xVjyhOyAGoVlqZDXQHkTJhUtFeLPH_pd7JYe5M5Ws4JgUl-V6o_/s1600/IMG_1739.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFwumVJWo4mTmvXkINJp5XA3ONl7SkSObvZJeOLEtvUkFy0fbas6UAqHLyggWKQL4vk2WxC7n_r07E_h1ZyPyRaeWl5xVjyhOyAGoVlqZDXQHkTJhUtFeLPH_pd7JYe5M5Ws4JgUl-V6o_/s200/IMG_1739.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To røde og to hvite vegger, med overgang ved vinduet.</td></tr>
</tbody></table>
Da drittjobben var gjort var det «bare» å sparkle skader på veggene og pusse dem, rulle på maling og legge eikeparkett. Den røde fargen fikk storesøster velge helt på egenhånd. Det er ren rød maling med minste mulige dæsj svart i. To av veggene er helt hvite for å roe det ned litt.<br />
<br />
Da gulvet var ferdig dro vi ut og kjøpte baderomsinnredning. Siden det allerede var lagt inn vann og avløp i dette rommet, var det nesten for ille å ikke kunne utnytte dette.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjWhJQNsPZt_hJl1JXUre6iVJT23qtjDCGRSXa6lw2k8kMswWE9v5ynkuHjvyrVrRy01zXXWo9OMupQESOhl7aWBu3BiqrbY1oqpsW43LNdhRc2hDXsvQS9fXMu77o2ReWm0ScrlkUdpOp/s1600/IMAG0232.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="119" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjWhJQNsPZt_hJl1JXUre6iVJT23qtjDCGRSXa6lw2k8kMswWE9v5ynkuHjvyrVrRy01zXXWo9OMupQESOhl7aWBu3BiqrbY1oqpsW43LNdhRc2hDXsvQS9fXMu77o2ReWm0ScrlkUdpOp/s200/IMAG0232.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skuffen måtte tilpasses.</td></tr>
</tbody></table>
Dette skulle selvsagt ikke heller vise seg å være rett fram. Avløpet og mekanismene som fulgte med vannkranen passet ikke til IKEA-skuffene under. Dette ble løst med en firetimers økt med saging, skruing, liming og lakking nede i kjelleren. Etter litt over ett år i "utlendighet" i den andre enden av leiligheten kunne endelig storesøster få tilbake et ordentlig soverom. Kronen på verket var å montere en pendelstol som henger ned fra taket borte ved vinduet.<br />
<br />
<h4>
Flyttesjau</h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiNjBjuVvS75U0TmcHpvybvtlcpkCdvlk4GUZDkc9iQ8AQsZ2PZM5OmLailS04svMEj3jME-61VrY0Do2ltFRz_ajOcHfDRLkKivboTSpOzhvVtAS_ii0o9ciUge4PU3T9Dtv5QJXk49ac/s1600/IMAG0229.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiNjBjuVvS75U0TmcHpvybvtlcpkCdvlk4GUZDkc9iQ8AQsZ2PZM5OmLailS04svMEj3jME-61VrY0Do2ltFRz_ajOcHfDRLkKivboTSpOzhvVtAS_ii0o9ciUge4PU3T9Dtv5QJXk49ac/s200/IMAG0229.jpg" width="118" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Servant med fliser under og innebygd lys i speilet.</td></tr>
</tbody></table>
Vi tok en liten pause før vi orket å begynne på noe nytt. Etter at storesøster hadde flyttet inn på rommet sitt var det på tide for oss voksne å flytte ut av det som skulle bli lillegutts soverom. Tidligere eier hadde laget skyvedører inn til kottet som lå vegg i vegg med dette rommet og laget hyllesystem der. Under oppussingen av kjøkkenet hadde jeg tettet igjen døra ut mot stua. Dette gir større veggplass både i spisestua og inne i det som nå ble blir kott (walk-in-closet på eiendomsmeglersk).<br />
<br />
Den gamle garderoben vår var 3 meter bred og bestod av en rekke PAX-elementer fra IKEA. Vi fjernet to meter av dem og flyttet disse inn i vår nye garderobe. De to gjenværende satte vi hvite dører på, og de er nå lillebrors klesskap. Det eneste vi måtte kvitte oss med var skyvedørene, og de bråkte så fælt uansett.<br />
<h4>
Endelig går det mot slutten</h4>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPHd3nH_PE2xMSuEziGXEvjWO8CN4VE7o8V-hWjYepsumMSzxp6fUGbE9ASdqSMr_u1Do0WZ5wapSPhHXv_vMt57uZh51weEBJXsEjJ2rJi81DMZsgqrJP_m5dBgbBqp59gDnyOwaQ7aYO/s1600/IMAG0635.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPHd3nH_PE2xMSuEziGXEvjWO8CN4VE7o8V-hWjYepsumMSzxp6fUGbE9ASdqSMr_u1Do0WZ5wapSPhHXv_vMt57uZh51weEBJXsEjJ2rJi81DMZsgqrJP_m5dBgbBqp59gDnyOwaQ7aYO/s200/IMAG0635.jpg" width="119" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Yttergang ved kjøkken, med flis.<br />
Døra skal males grå etterhvert.</td></tr>
</tbody></table>
Den siste uken i juli brukte jeg på å male gangen og legge flisgulv der. Vi brukte de samme flisene som vi hadde brukt på kjøkkenet, og det fungerte utmerket. Flisene vi har i den andre yttergangen er finere, men de er bare 10x10cm og jeg orket ikke å legge så mange fliser igjen. Dersom du skal legge fliser som ikke er på nett, så husk at du må legge 9 ganger flere fliser om du velger 10x10 fremfor 30x30. Deretter pakket jeg vekk alt utstyret og tok ferie fra alt som het oppussing fram til høstferien.<br />
<br />
I høstferien dro resten av familien nordover og jeg satte i gang med siste tunge del av Det store prosjektet. Rommet som stod for tur er det vi kaller allrommet, mellom spisestua og kaffestua, der man skal gjøre lekser, arbeid og finne bøker. Rommet er selve navet i vår nye leilighet. Å pusse sparkel i en sky av støv er uaktuelt når man har en toåring og en åtteåring hjemme, med kjøkken i en del av leiligheten og soverom i den andre. Dessverre gikk ikke jobben like raskt som jeg hadde håpet. Jeg hadde et par andre oppgaver som også måtte fikses, blant annet vasking og oljing av treverket på balkongen før vinteren. Da familien kom hjem igjen en uke etterpå var det likevel levelig i leiligheten.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifox_Z-gxOPFrMAxsqVjd6DiTyEHWzhHDCi0ZOu4iLyKwWmeTX3uvolCEm4jFyYOkM2OjKLKyJoZkeb6x0TRsd5d9v3D0aNyK8hyenMCpEDiRO_HT00WLHlup65zAoKHwLH6WU-2rf2Vru/s1600/IMAG0632.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="119" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifox_Z-gxOPFrMAxsqVjd6DiTyEHWzhHDCi0ZOu4iLyKwWmeTX3uvolCEm4jFyYOkM2OjKLKyJoZkeb6x0TRsd5d9v3D0aNyK8hyenMCpEDiRO_HT00WLHlup65zAoKHwLH6WU-2rf2Vru/s200/IMAG0632.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Min trofaste gjærsag. Klikk på bildet for å lese mer.</td></tr>
</tbody></table>
Taket var malt og det var bare maling av vegger og listing igjen. På en søndag kveld satte jeg meg på huk for å skru inn noen skruer litt nede på siden av vaskeromsdøra. Da smalt det. Skikkelig. Jeg hadde fått et gigantisk hekseskudd. Jeg har hatt hekseskudd før, men ikke slike som blir verre i halvannet døgn etter at de inntraff. På sykehuset måtte jeg knaske mange interessante piller, og etterhvert gikk musklene med på å slappe litt av. På onsdag kunne jeg gå en liten tur med hjelpemidler. Litt over en uke etterpå kunne jeg skrives ut fra nevrologisk avdeling på Ullevål og spasere hjem på egne bein. Det var best å utsette videre arbeid til etter juleferien.<br />
<h4>
Møblering</h4>
I begynnelsen av november var det kampanje på gratis verdivurdering uten forpliktelser hos en lokal eiendomsmegler, og vi fikk besøk i den nesten ferdige leiligheten. Etter relativt kort tid hadde vi en megler-takst og kontaktet bankforbindelsen vår for å slå sammen pantene på leilighetene og refinansiere.<br />
<br />
Etter å ha feiret jul utomhus kom vi hjem til et hus med mange rom, men lite plass til oppbevaring. Vi satte oss foran datamaskinen og lagde løsninger ved hjelp av verktøyene til IKEA. En vinterkveld kjørte jeg og svoger Thomas opp til den blågule kassa på Furuset og hentet 650 kg flatpakker på lageret. Jeg måtte fylle på med en tur til selv og hente 100 kg til et par dager etter, fordi vi ikke fikk plass i de to bilene vi kjørte.<br />
<br />
Ute i kjøkkengangen byttet vi ut fryseboks med fryseskap, slik at vi fikk plass til et 50cm bredt PAX garderobeskap ved siden av. Over fryseskapet har jeg brukt en hobbyplate for å lage en solid hylle, slik at plassen der oppe kan brukes til datamaskiner (hjemmetjenere) og annet utstyr som skal på nett. Under oppussingen av allrommet og kjøkkenet la jeg ethernettkabel fra stua via kjøkkenet og helt bort til garderoben ute i kjøkkeninngangen, langs med veggen under listverk og bak dørkarmer, slik at den ikke synes.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiavLUdIIsz6an7jYKhmb41hRRttNm8HrYTiilT51m8WWvMSJPuZDTLuXQOyEdeokKj0G0hEKPIuBuMtAEO7kc9pEv13bGr7Oqe8RX-Iy3G1e86OffPEdaCR3p7thOdYfUeIoIE14AuMalJ/s1600/IMAG0282.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiavLUdIIsz6an7jYKhmb41hRRttNm8HrYTiilT51m8WWvMSJPuZDTLuXQOyEdeokKj0G0hEKPIuBuMtAEO7kc9pEv13bGr7Oqe8RX-Iy3G1e86OffPEdaCR3p7thOdYfUeIoIE14AuMalJ/s320/IMAG0282.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ny lagringsplass på gutterommet</td></tr>
</tbody></table>
Det store prosjektet er i ferd med å bli ferdig. Det er fortsatt noen småting igjen, litt sparkel og litt maling her og der, noen lokk som skal skrues på plass, samt noe papirarbeid som må gjøres hos Statens Kartverk og USBL -- men alt i alt er det meste unnagjort. Denne sommeren skal vi sitte på balkongen og nyte sola uten å ha masse oppussing hengende over oss. <i>Det blir bra</i>.<br />
<br />
Se også <a href="https://picasaweb.google.com/100338094297858387183/Oppussing?authuser=0&feat=directlink" target="_blank" title="Oppussingsalbum">bildekarusell fra hele oppussingen</a>.<br />
<br />
<embed flashvars="host=picasaweb.google.com&hl=en_US&feat=flashalbum&RGB=0x000000&feed=https%3A%2F%2Fpicasaweb.google.com%2Fdata%2Ffeed%2Fapi%2Fuser%2F100338094297858387183%2Falbumid%2F5659729900999456673%3Falt%3Drss%26kind%3Dphoto%26hl%3Den_US" height="400" pluginspage="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer" src="https://picasaweb.google.com/s/c/bin/slideshow.swf" type="application/x-shockwave-flash" width="600"></embed>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-75253869957840027752011-11-26T12:34:00.000+01:002012-10-14T14:03:47.645+02:00SirupsrullDette er seige kjekslignende kaker som antakeligvis er noe av det mest usunne man kan få i seg. Man må være veldig glad i svært søte matvarer for å ha særlig sans for denne. Perfekt med kaffe eller melk ved siden av, særlig mens de ennå er lune. Tallene i parentes er den nedskalerte mengden jeg vanligvis bruker, det er lett å lage litt for mye.<br /> <br />
<ul>
<li>4.5 (3) ss sirup</li>
<li>300 (200) g farin</li>
<li>300 (200) g margarin</li>
<li>450 (300) g hvetemel</li>
<li>3 (2) ts natron</li>
<li>3 (2) ts vaniljesukker (eventuelt ekte vanilje, men vet ikke om det egentlig er bedre her)</li>
</ul>
Skjær margarin i småbiter og smuldre den med hvetemelet. Elt alt sammen. Rull fire (to-tre) pølser som legges på stekeplatene. Det må være god avstand, de flyter ut når deigen smelter og flyter ut til en flat kjeks. Settes i kald ovn, og stekes to og to i stekeovn på 150 grader (over og undervarme). Stå i 30-45 minutter, til fargen har blitt gyllenbrun (ikke stekt!). Det er bedre med litt for lite steking enn for mye. Skjæres i lange rektangulære biter på tvers av pølsenes lengderetning før de blir kalde. Man skal kunne ta en bit og nesten bøye dem fra ende til ende i en sirkel, så myke skal de være.<br />
<br />
Kilde: Fant den igjen i mammas oppskriftsbok, hun fikk den av en nabo.<br />
<br />
<i>Jeg skal oppdatere med foto neste gang jeg lager en ladning. Jeg har også lyst å prøve å lage kuler som burde bli til store runde kjeks.</i>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-52632855928780556522011-11-16T18:45:00.000+01:002012-10-14T18:17:02.751+02:00LønnsutviklingJeg har laget meg et lite regneark i Google Docs der jeg har pønsjet inn en del tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dersom du fyller inn årslønna di for hvert år kan du se reallønnsvekst og lønna di justert i forhold til boligpriser i Oslo og Bærum fra 2002. Konsumprisindeks-tallene (KPI) går helt tilbake til 1960, men vær oppmerksom på at SSB har endret beregningsmodell for KPI flere ganger i løpet av denne tiden.<br />
<br />
<iframe frameborder="0" height="300" src="https://docs.google.com/spreadsheet/pub?key=0At2Eb20ulb4GdGZJSU52dVFUSzc4RGcyMFNqaWxiVGc&single=true&gid=0&output=html&widget=true" width="500"></iframe>
Du kan kopiere <a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0At2Eb20ulb4GdGZJSU52dVFUSzc4RGcyMFNqaWxiVGc" target="_blank">regnearket mitt</a> og fylle ut egne tall istedenfor mine tulletall. Det gjør du ved å lage deg et nytt regneark, deretter klikke på fanearket nederst på mitt regneark og velge "kopier til eget regneark". Dersom du vil ha Excel-versjon så kan jeg sende det på mail på oppfordring.<br />
<br />
Figurene justerer du ved å klikke øverst på dem og velge at du skal redigere dem. Øverst på første arkfane ligger menyvalget for å endre utvalget for figuren.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-37785013246507316532011-11-06T12:25:00.001+01:002020-11-03T09:21:26.306+01:00Diplomoppgaven minJeg tok en titt på kalenderen, og det er pokker meg over 14 år siden jeg gikk ut fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet på Fakultet for Fysikk, Informatikk og Matematikk (NTNU/FIM).<br />
<br />
Jeg jobbet som en gal med diplomoppgaven oppe på Gløshaugen senhøsten 1996 og våren 1997 for å få en OK karakter. Jeg skulle egentlig vært ferdig til jul, men jeg hadde plikter som undervisningsassistent som gjorde at jeg fikk automatisk utsettelse.<br />
<br />
Hoveddokumentet ble på nesten 130 sider, og jeg har ikke tenkt på at jeg kanskje burde laget en pdf-fil av det før nå. Så her er den, <a href="https://drive.google.com/file/d/0B92Eb20ulb4GdEkxWjFueThoWVU/view?usp=sharing" rel="nofollow">diplomoppgaven min</a>. Jeg skrev om digitale videoarkivsystemer, og den hadde fokus på lagring på lineær magnetisk tape. Dette var rett før harddisker ble så billige pga. masseproduksjon at slikt ble totalt uaktuelt.<br />
<br />
Den fikk en grei karakter. Veldig grei faktisk. Side 32 (44, slik den blir nummerert av pdf-vieweren din) og litt utover er interessant for alle som lurer på hvor ofte harddisker kan feile dersom du bare har nok av dem. Svaret er at dersom du har ti harddisker i huset, og alle er like viktige for deg, og alle har en "meantime to failure" på 100 000 timer, så vil det bare være 10 000 timer mellom hver gang en av dem feiler, over tid. Sannsynligvis. Det er derfor jeg har lastet opp pdf-fila med oppgaven til WordPress. :-)<br />
<br />
En av de morsomste tingene jeg gjorde i forbindelse med oppgaven var å være med på møte med en del teknikere i NRK, og besøke arkivet deres. Jeg vil tro ting ser veldig annerledes ut der nå, og jeg vil tro at de har atskillig mer på harddisk enn hva som var tenkelig den gangen.<br />
<br />
Det har kanskje vært litt mye som kan kategoriseres som selvskryt her i det siste, og det synes jeg er velfortjent.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-22965588676107202202011-11-03T21:01:00.000+01:002018-04-09T20:55:01.922+02:00Det store hjemmeprosjektet - Del 2Velkommen til føljetongen Det store hjemmeprosjektet, der jeg tar for meg det vi måtte gjøre for å få en praktisk leilighet etter sammenslåingen av den leiligheten vi kjøpte i 2000 og den vi kjøpte i 2009. <a href="http://blog.geir-sorensen.net/2011/11/hjemmeprosjektet-del-1.html" title="Det store hjemmeprosjektet – Del 1">Del 1</a> handlet om selve sammenslåingen. Denne handler om det største delprosjektet: Det nye kjøkkenet. <a href="http://blog.geir-sorensen.net/2012/02/hjemmeprosjektet-del-3.html">Tredje og siste del</a> vil <strike>ikke</strike> komme <strike>før</strike> om en stund. Den omhandler siste fase, som ikke er helt avsluttet ennå, selv om det nærmer seg.<br />
<h4>
En overordnet plan</h4>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Enhver som har drevet litt med prosjekter, både oppussing og andre typer, vet at noe av det viktigste for planleggingen er å finne kritisk linje og identifisere begrensninger. Den kritiske linjen består av de oppgavene som er avhengig av hverandre, der en oppgave ikke kan starte før den forrige er avsluttet. Våre kriterier var bestemt av å ha en guttebaby og en storesøster i huset, og å ikke slite oss helt ut med oppussingen. Det første kravet var at det måtte være nok soverom i huset til at vi kunne leve tilnærmet normalt til enhver tid. Det andre kravet var at vi måtte ha et operativt kjøkken til enhver tid. Det tredje kravet var at vi kunne ta oss fri mellom de forskjellige delprosjektene og likevel ha det noenlunde ordentlig i leiligheten vår. Vi satte opp et regneark og la ut hovedoppgavene, og delte dem inn i mindre oppgaver. Ut fra de kriteriene vi hadde satt opp, var det klart at oppussingens kritiske linje var følgende:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7BagJ7WXpN_X-Z1kUYzE5Zd9qKkSW4LWOqzR2V7CgT1m2kWocPTTHJ0hD1IPGCIkmK2i317J6n66OTJSqp0VkWA9TkhSehyphenhyphenRjMeolWT7QlhzOkj29vjbBN8kKeuhFVeDqSGIHi7uorQB3/s1600/romplan_etter.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7BagJ7WXpN_X-Z1kUYzE5Zd9qKkSW4LWOqzR2V7CgT1m2kWocPTTHJ0hD1IPGCIkmK2i317J6n66OTJSqp0VkWA9TkhSehyphenhyphenRjMeolWT7QlhzOkj29vjbBN8kKeuhFVeDqSGIHi7uorQB3/s400/romplan_etter.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Plantegning.</td></tr>
</tbody></table>
<ol>
<li>Lage nytt kjøkken og spisestue i den gamle leiligheten.</li>
<li>Rive gammelt kjøkken og lage soverom til storesøster. Veggen mellom stue og det nye soverommet måtte rives delvis og settes opp igjen med vanlig dør istedenfor skyvedøren vi hadde satt inn i forrige runde med oppussing. Skyvedør gir nesten ingen lyddemping og det fungerer dårlig for et soverom.</li>
<li>Vi foreldre måtte flytte garderobe og seng inn i det nye soverommet i den nye leiligheten</li>
<li>Gjøre det gamle foreldre-soverommet om til soverom for lillebror.</li>
</ol>
<br />
<a name='more'></a><br />
I tillegg hadde vi mange andre oppgaver før vi kunne anse det store prosjektet ferdig<br />
<ul><br />
<li>Legge nytt gulv i yttergang ved det nye kjøkkenet og overflatebehandle vegger og tak.</li>
<br />
<li>Overflatebehandle vegger og tak på storesøsters gamle soverom, som nå er en slags stue nummer 2, eller bibliotek eller allrom om man vil. Siden dette rommet er selve navet i leiligheten er det praktisk at resten av familien er borte på ferie når jeg tar grovjobbingen der, med pussing av sparkel og slikt.</li>
<br />
<li>Vinterhagen i den nye leiligheten hang sammen med kjøkken/spisestuen, og skulle gå i ett med denne.</li>
</ul>
<br />
Etter at Det store prosjektet var ferdig, ville absolutt alle vanlige rom i leiligheten være pusset opp av oss. En av grunnene til at vi gikk for sammenslåing var at vi allerede hadde lagt ned masse arbeid i den gamle leiligheten. Noe av dette arbeidet kan man se i starten av <a href="https://picasaweb.google.com/100338094297858387183/Oppussing?authuser=0&feat=directlink">oppussingsalbumet</a> vårt.<br />
<h4>
Planlegging av vårt drømmekjøkken</h4>
Den første og den største oppgaven var å bygge et nytt kjøkken med tilhørende spisestue. Vi ble ganske tidlig enige om at vi skulle gå for IKEA og vi havnet på høyglans grått, som akkurat var lansert. Høsten 2009 og vinteren 2010 satt vi ganske mange timer med kjøkkenplanleggeren til IKEA og vurderte løsninger.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEeXY6Q7dOhR3zgBN2VB7Ln_tlU5JxICN9sOKPRvj5tMXNGOx9oapULARMlO-FFKM0v1b4nd_pm1Qr0xo_xVqUjNPa1XuemmHAXuT9QgqyNMupCuOnNsAEC3JKT6Fb9-HWIOykf2TPLGFF/s1600/kitchen01.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="206" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEeXY6Q7dOhR3zgBN2VB7Ln_tlU5JxICN9sOKPRvj5tMXNGOx9oapULARMlO-FFKM0v1b4nd_pm1Qr0xo_xVqUjNPa1XuemmHAXuT9QgqyNMupCuOnNsAEC3JKT6Fb9-HWIOykf2TPLGFF/s400/kitchen01.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Modell av nytt kjøkken laget i Google SketchUp.</td></tr>
</tbody></table>
Vi bestemte oss for å utvide kjøkkenet drastisk i forhold til det som hadde vært der tidligere. Vi hadde tross alt allerede en oppholdsstue, så vi kunne utnytte plassen ved å dra kjøkkenet ut i den nye leilighetens gamle stue som nå skulle bli spisestue. Vi endte opp med en løsning med mye benkeplass og en halvøy som stikker ut fra veggen inn mot den gamle leiligheten, slik man kan se på illustrasjonen. Jeg brukte min nyervervede kunnskap om <a href="http://sketchup.google.com/">Google SketchUp</a> til å lage en millimeternøyaktig tredimensjonal modell av kjøkkenet, slik at vi kunne få bedre inntrykk av hvordan sluttresultatet ville bli. IKEAs kjøkkenplanlegger er ganske begrenset i så måte. Jeg hadde svært lite erfaring med 3D modelleringsprogrammer fra før av, selv om jeg har lekt med datamaskiner helt siden 80-tallet. I løpet av to kvelder med video-opplæring på hjemmesiden til programmet kunne jeg nok til å bruke det til noe nyttig!<br />
<br />
Vi bestemte oss ganske tidlig for at vi ville ha integrerte hvitevarer på kjøkkenet der det var hensiktsmessig, og kvitte oss med den gamle mikrobølgeovnen og komfyren. Vi tok sjansen på at IKEAs hvitevarer var bra nok, dersom de ikke var det så kunne vi bytte dem ut med kvalitetsmerker senere. Jeg hadde alltid ønsket meg en skikkelig induksjonsplate, og vi gikk for HIN4S, som blir produsert av Elektrolux for IKEA. Touch-operasjon er egentlig noe dritt, men denne hadde hvertfall slide-kontroller, og ikke de forferdelige pluss/minus-knappene man fant på de fleste platetoppene på den tiden.<br />
<br />
En annen viktig designavgjørelse (her var det kona som hadde tenkt nøye) var at vi skulle ha mest mulig skuffer. Høyskapene skulle også ha uttrekkbare skuffer der det var mulig. IKEA har ikke avtrekkshetter for sentralanlegg slik vi har i vårt borettslag. Her er det alltid undertrykk i røret, og man bruker spjeld for å regulere luftmengden. En ettermiddag dro vi på IKEA Furuset og satt oss ned med en konsulent. De er svært flinke og vi endret mange småting etter anbefaling fra konsulenten. Etter en lang runde med masse kataloger bestemte vi oss for en i glass og rustfritt stål fra Flexit, kalt <a href="http://www.flexit.no/Produkter/Kjokkenhetter/Uten-motor/For-fellesanlegg/Vision/">Vision E/F</a>.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVxPBvNA0vqtlYlJbd1oqtSMqO7ZboUEkjOh4MilsICz79_4FG3mAH2x-NlOKTh1H_2V688CjIFbrm1vQe9YM5RqqgcptNHQlNZPsHVbYRUjUe7OnBR72-oNu4riT7qhpyxGUhrlpO6LZu/s1600/IMG_1092.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVxPBvNA0vqtlYlJbd1oqtSMqO7ZboUEkjOh4MilsICz79_4FG3mAH2x-NlOKTh1H_2V688CjIFbrm1vQe9YM5RqqgcptNHQlNZPsHVbYRUjUe7OnBR72-oNu4riT7qhpyxGUhrlpO6LZu/s200/IMG_1092.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Undertegnede og hans nye flisgulv.</td></tr>
</tbody></table>
Vi er glade i flisgulv, og siden leiligheten vår ligger over en ganske varm kjeller og rom for varmtvannsberedere, var det ikke behov for gulvvarme. Gulvet måtte på plass før resten av kjøkkenet, så rundt vinteren 2010 startet drittjobben. Å legge flisgulv er egentlig noe man bør sette ut til profesjonelle, særlig om man har dårlig rygg. Men jeg gjorde det selv. Det er tilfredsstillende det også, etter en stund. Når smerten gir seg. Skaff heller en profesjonell, det er mitt råd. Det koster ikke så mye heller.<br />
<br />
Her har jeg forresten et godt tips, dersom du gjør som meg og ikke hører på mine egne råd. Ikke bruk fliskryssene slik du tror de skal brukes. Sett dem heller vertikalt ned på langsidene. På den måten kan de nappes ut senere ganske enkelt. Det er ikke meningen du skal fuge over dem, nemlig. Er du uheldig dekker ikke fugen krysset, eller det blir et tynt lag som slites vekk og så kommer krysset fram. Annet nødvendig utstyr er en <a href="http://www.clasohlson.no/link/m3/Product,Product.aspx?artnr=40-7990">vannsag med diamantblad</a> (500 kroner på Clas, jeg låner den ut til de som gidder å rense den etterpå) og et laserverktøy for å få rette linjer, jeg har en multilaserdings fra Black & Decker som fungerer som kryss og vater. Den anbefales.<br />
<h4>
Kjøkkenmontering</h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYUOpac2pYujrRJ1hINddGNVU8FUXEoroHkKQKGzZvfbwvIezcC0D1GSCEoCzksqHG3uzxNoMJRsvlvtn18zV2m05zXa_KEETpJCIm9XoeEfOLJxlT-cEitskvKVGP4bBe97lGFSh8TRjI/s1600/IMG_1201.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYUOpac2pYujrRJ1hINddGNVU8FUXEoroHkKQKGzZvfbwvIezcC0D1GSCEoCzksqHG3uzxNoMJRsvlvtn18zV2m05zXa_KEETpJCIm9XoeEfOLJxlT-cEitskvKVGP4bBe97lGFSh8TRjI/s200/IMG_1201.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ferdigmonterte skap stuet i vinterhage.</td></tr>
</tbody></table>
Et utall pakker i alle størrelser ankom fra IKEA og jeg startet monteringen med å lage et samlebånd for å skru sammen alle skrogene først. Har man nok lagringsplass anbefaler jeg å gjøre det på denne måten, man sparer inn mye tid. Elektrisk skrujern med momentsperre er et absolutt nødvendig hjelpemiddel her. I påsken kom svigerfar på besøk og ville hjelpe meg med å få ting på plass. Selv om leiligheten er fra 1988 og veggene er av betong så visste jeg at det var ganske mange skjevheter på veggene likevel. Armert med laservater, to vatere og en 1.20m lang rettholdt og en pose trekiler skred vi til verket. Heldigvis var alle veggene vi skulle montere skapene på av betong. De innvendige veggene er nemlig av gips, og da må man rive gipsen og sette opp spikerslag før man starter. Spikerslag er en treplate montert på stenderne gipsen vanligvis henger på.<br />
<br />
Noen år tidligere var jeg blitt ekstremt lei av å stå og bore i evigheten med slagdrill, så jeg hadde kjøpt meg en billig no-name borhammer på gamle SmartClub. Skal du lage hull i betong og tegl anbefaler jeg at du gjør det samme. Forskjellen er som å spise mørbradbiff med skje versus biffkniv. Etter et par-tre effektive dager var mesteparten av skapene som skulle monteres på og ved veggen på plass.<br />
<br />
<h4>
En stor, bedriten tabbe</h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKoVbBUL2sUXuiTfiLklwIbKN052qztF5NFCB2xXT-hZZprO37KaJWVvPnWVjfLaZ-Gf1ve_ZVBQvNFS5QyzdQaqDvhJSmzu9qHD8EGvszRqM7BTjHVwipRY6x1Nea1kVfYRpa-VOB3_Td/s1600/20100606266.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKoVbBUL2sUXuiTfiLklwIbKN052qztF5NFCB2xXT-hZZprO37KaJWVvPnWVjfLaZ-Gf1ve_ZVBQvNFS5QyzdQaqDvhJSmzu9qHD8EGvszRqM7BTjHVwipRY6x1Nea1kVfYRpa-VOB3_Td/s200/20100606266.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Duct-tape kan brukes til alt. En litt galgenhumoristisk<br />
melding til rørlegger fra undertegnede under.</td></tr>
</tbody></table>
Noen få dager etter at et av overskapene var montert, oppdaget jeg vannlekkasje på kjøkkenet. Det viste seg at jeg hadde kjøpt litt VEL lange skruer for å montere kjøkkenet med, og jeg hadde klart å punktere avløpsledningen fra etasjene over med borhammeren. Dette røret var nemlig et PP-rør (polypropylen) støpt inn i veggen. Ikke noen god løsning, men bygninger fra 80-tallet har mange morsomme overraskelser på lager. F.eks vinduskarmer uten isolasjon rundt. Heldigvis var det bare to skap som hadde blitt utsatt for uhumskheter og disse fjernet jeg kjapt før jeg tettet veggen med duct-tape. Borettslaget og vaktmester ordnet opp med profesjonelle hjelpemannskaper, og noen få dager etterpå var røret sveiset og veggen like hel igjen. Jeg kjøpte kortere skruer, og to nye skap. Det er greit å være hygienisk når man først skal ha nytt kjøkken.<br />
<h4>
Den store kabeljobben</h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoq6fqbWV0zEN2Vh58HV67FqBuRt5p0YtJZX-bPjW0x371i8JAgd9sAGH4dm36aGshgxt6KO7mGeV6359YaLa0JXLER4Mxruy7NrZYmwbwUZdico5eoejk9xZxCvQGoY2Nh3wX94Op9CEE/s1600/IMG_1285.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoq6fqbWV0zEN2Vh58HV67FqBuRt5p0YtJZX-bPjW0x371i8JAgd9sAGH4dm36aGshgxt6KO7mGeV6359YaLa0JXLER4Mxruy7NrZYmwbwUZdico5eoejk9xZxCvQGoY2Nh3wX94Op9CEE/s200/IMG_1285.JPG" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her har elektrikeren lagt kablene som skal fram<br />
til kokeplate og ovner</td></tr>
</tbody></table>
Jeg gjør det meste selv, men grensen går ved vann under trykk og permanent elektrisk anlegg. Etter å ha hatt gjennomgang av en elektriker og fått et tilbud vi syntes var for høyt, satte jeg meg ned og skrev et anbud. I tillegg gjorde jeg et anslag på bruk av arbeidstid og materialkostnader (sjekket priser på <a href="http://www.elhandel.no/">elhandel.no</a>) slik at jeg ha hadde en slags referansepris å gå ut fra. Dette tallet brukte jeg for å sammenligne tilbud vi fikk på anbudet. Det var hvertfall planen. Takket være en god nabo fikk vi tips om et elektrikerfirma oppe på Lørenskog og sendte anbudet vårt dit først. De gav et veldig bra inntrykk og kom med et tilbud vi slo til på. Vi droppet tanken på <a href="http://mittanbud.no/">mittanbud.no</a>. Referanser er nemlig noe man uansett ikke kommer utenom når man skal velge håndtverker. De som virker billige kan fort ende opp å være dyre. Jeg skulle gjerne anbefalt dem her, men de tar vanligvis ikke oppdrag for privatpersoner, noe jeg ikke fikk vite før de var i gang med jobben. Referanser fungerer to veier. Ta kontakt dersom du har lyst å se regnearket jeg brukte for å beregne anbudet, jeg linker det ikke inn her.<br />
<br />
Under montering av kjøkkenet kom elektrikeren innom i tre omganger. Først for å se hvordan ting lå an og legge en plan for de skulle legge kablene slik at minst mulig ble synlig. Den store jobben kom neste gang. De kunne bruke de eksisterende rørene inne i veggen og klarte å trekke stikk frem til både lysarmatur under overskap, platetopp, ovner og benketopp, helt uten å legge ledninger på veggen. Det måtte en del ekstra kobber til, men det var absolutt verdt det. Særlig platetoppen måtte ha tykke ledere, 25A krever 6 kvadratmillimeter tykkelse på hver leder, også jord. Da blir det ikke mye plass igjen inne i røret. Resten av spisestuen måtte jordes, og de klarte faktisk å trekke ny <a href="http://www.elhandel.no/catalog/product_info.php?cPath=35_11&products_id=1050246">PN-kabel med jord</a> uten å dra ut de to eksisterende ledende kablene.<br />
<br />
Da jeg hadde fått plassert resten av skapene på veggen kom de tilbake og monterte de siste stikkontaktene og armaturen under overskapene. I tillegg fikk jeg en bunke papirer slik at jeg kunne dokumentere at alt arbeidet var utført i henhold til forskriftene. La det bli lys! Nå gjenstod bare resten av jobben. Jeg insisterte forresten på lysstoffrør under overskapene, ikke spotlights. Spotlights gir kanskje penere lys, men lysstoffrør sørger for at det ikke blir skygger rundt fingrene når man jobber, og sterke refleksjoner i metall som blender deg. Kjøkkenhetta har spotlights, så på vårt kjøkken kan man velge eller bruke begge deler.<br />
<h4>
Kjøkkenet blir endelig ferdig</h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaR5s2xaYJbu9b7m_fXSaJCHMKW67UlvibWYybdmjaIJz-sh_KZel4oZSZcdFk-3G0XIjJtG365BE8rvXdNNGZACGMEVRn0Bfcm70KOWzhEbmzCZvfpTq8cpWjD7mtx-wPVV8BMKPad6Pl/s1600/IMG_1308.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaR5s2xaYJbu9b7m_fXSaJCHMKW67UlvibWYybdmjaIJz-sh_KZel4oZSZcdFk-3G0XIjJtG365BE8rvXdNNGZACGMEVRn0Bfcm70KOWzhEbmzCZvfpTq8cpWjD7mtx-wPVV8BMKPad6Pl/s200/IMG_1308.JPG" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Å modifisere eksisterende IKEA-løsninger kalles<br />
IKEA-hacking. Her et ekstra smalt benkeskap.</td></tr>
</tbody></table>
Kjøkkenhalvøya var det neste prosjektet. Den ble forankret i murveggen på den ene siden. Det første benkeskapet vender ut i stuen og skal brukes til servietter, duker og slikt. Inn mot veggen la vi forresten først ytterkanten av en dør (kjøpt i billigkroken) slik at skuffene ikke skulle skrape langs veggen. Dette hadde vi planlagt allerede på modellstadiet. Av en eller annen grunn hadde vi kortsluttet litt da vi bestilte benkeplaten for halvøya, så vi måtte ha et mellomrom mellom et av benkeskapene der. Jeg fikk en lys ide om at jeg rett og slett kunne gjøre et 30cm-skap smalere ved litt finsnekring. Dermed fikk jeg et ekstra skap der jeg kunne legge pizzabrett og andre store fjøler. Det tok sin tid og mye bruk av sandpapir for å få dette til å bli bra dog.<br />
Da alle benkeskapene var på plass så begynte jobben med å kle de sidene som ikke skulle ha dør med dekkesider. Særlig ut mot stua var dette en slitsom jobb, siden disse er designet for å kun brukes på ende-sider, ikke på baksider av benkeskap.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiReADKRX58PISvyGfMSquFJzbgBRsHJtX0L55Lh21beBh_tjP5JipIx1eNN0_jDtHEZY5-MN9ag-BzUenIkyqRN0njjIUYXtaK0sxKLjtQ6O6wZaQpnUdeXl2qvjTxqy-ANjicp6hra60p/s1600/IMG_1338.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiReADKRX58PISvyGfMSquFJzbgBRsHJtX0L55Lh21beBh_tjP5JipIx1eNN0_jDtHEZY5-MN9ag-BzUenIkyqRN0njjIUYXtaK0sxKLjtQ6O6wZaQpnUdeXl2qvjTxqy-ANjicp6hra60p/s200/IMG_1338.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vi valgte hvite rektangulære fliser på veggen,<br />
med en pyntelist for å bryte opp litt</td></tr>
</tbody></table>
Ved hjelp av korte tykke skruer, skiver og vinkler fikk jeg det til. Ytterst på halvøya brukte vi flere to-tom-tre-bjelker som vi kappet i korte stykker og skrudde fast oppå hverandre. Den nederste ble skrudd fast i gulvet med solide skruer. Deretter skrudde jeg bunnen av det ytterste benkeskapet fast på den øverste treklossen. På den måten ville jeg ikke forskyve øya dersom jeg kolliderte med den senere. Vi satte også på masse ekstra ben av stål (IKEA Capita) under benkeskapene slik at den enkelt tåler alle mine 120kg på toppen. Dette kjøkkenet faller ikke ned av seg selv. Veggen bak benken på kjøkkenet skulle også ha fliser. For at ikke kjøkkenet skulle bli for mørkt valgte vi kritthvite rektangulære fliser og en blank list av aluminium for å bryte opp litt. Sokkelplater måtte også inn under benkeskapene, dette gikk ganske kjapt. IKEA har en grei løsning der. Det vanskeligste punktet var kanskje der gulvet var såpass ujevnt at jeg måtte skjære en skjøt i vinkel for at det skulle bli pent.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_fmI5_6_76Tw3naJ3hK202aCjgFxslOYCRMdK-dLxrNB9X_twt7IEj8Tu0FW9dKBMkttJQS7UfAGiI6BYfzxKA23PL_NdGZKSw4gVH2CqIqA1nBtwx4bghhHnPLWF1kKCkKVwCKl_ldVM/s1600/20100730311.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_fmI5_6_76Tw3naJ3hK202aCjgFxslOYCRMdK-dLxrNB9X_twt7IEj8Tu0FW9dKBMkttJQS7UfAGiI6BYfzxKA23PL_NdGZKSw4gVH2CqIqA1nBtwx4bghhHnPLWF1kKCkKVwCKl_ldVM/s400/20100730311.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her mangler bare foringen mellom overskap og tak. Oppvaskmaskinen skal
inn til høyre. Legg merke til likhet mellom modell og sluttresultat ;-)</td></tr>
</tbody></table>
Ferien dette året måtte brukes til utvidet pappaperm fordi lillebror ikke begynte å barnehagen før ut i august. Det gjorde at alt arbeid måtte gjøres i helger og på kvelder. Først midt i september var vi ferdige. Rørleggeren kom og koblet til vannet. Den siste kjedelige jobben var å tette igjen mellom overskap og tak (det tok fire arbeidsdager) og til slutt legge lister ute på kjøkkenet. Endelig var vi ferdige med første hovedoppgave, og kjøkkenet kunne taes i bruk. En kamerat sier at jo lenger du holder på med noe jo bedre er det å bli ferdig. Det stemmer.<br />
<br />
<a href="http://blog.geir-sorensen.net/2012/02/hjemmeprosjektet-del-3.html">Neste del</a>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-14267524357532467612011-11-01T22:39:00.000+01:002018-04-09T20:50:39.003+02:00Det store hjemmeprosjektet - Del 1Blogger om folk som pusser opp er vel kanskje ikke det mest spennende i verden. Vår oppussing har likevel vært litt større enn det de fleste opplever, og jeg synes den fortjener litt oppmerksomhet på denne hummer- og kanaribloggen min. Ikke minst fordi man kan plukke opp noen tips om man har drømmer om noe lignende selv. Alle disse postingene skjer med hele greia på litt avstand, slik at jeg kan glede meg over resultatet av slitet. Denne spesifikke postingen tar for seg veien fra muligheten byr seg til det grøvste er gjort. Neste posting handler om egeninnsatsen etterpå for å få en funksjonell leilighet uten å blakke seg helt. Bilder fra hele prosessen har jeg lagt ut i et <a href="https://picasaweb.google.com/100338094297858387183/Oppussing?authuser=0&feat=directlink">album</a>.
<br />
<h4>
Hjelp, vi blir flere!</h4>
I juni 2009 skulle vi bli en klassisk norsk 2+2-familie. Problemet var bare at vi bodde i en treroms. Hva gjør man når man bor i første etasje i en borettslagsleilighet og trenger mer plass pga. flere familiemedlemmer? Her er det ingen mulighet til å bygge ned i kjelleren, og tilbygg er helt utelukket. I grunnen hadde vi bare tre valg. De fleste velger å flytte til et sted med bedre plass. Noen velger å leve litt trangere, da gjerne ved å la ungene bo på samme rom. Vi likte ingen av disse to alternativene. Våre barn er født med 6 års mellomrom og fortjener å bo på hvert sitt rom, samtidig var vi glade i leiligheten vi allerede hadde og hadde pusset opp i timesvis. Det siste alternativet var noe vi bare drømte om, men nesten ikke turte å tenke på, nemlig å utvide leiligheten ved sammenslåing. Siden vi hadde kjøpt den nåværende leiligheten i 2000, hadde vi opparbeidet oss ganske mye egenkapital pga. verdistigningen. Vi var i ferd med å se på andre leiligheter i borettslaget da naboen snakket om å legge ut sin leilighet for salg...<br />
<h4>
En mulighet byr seg</h4>
I mars 2009 la naboene vegg-i-vegg ut leiligheten sin for salg, for de hadde kjøpt en større leilighet i samme borettslag. Med andre ord omtrent akkurat det vi hadde tenkt å gjøre. Denne leiligheten var 60kvm og hadde ett soverom. Etter en samtale om muligheten av sammenslåinger med en annen nabo, som hadde vært med i styret en stund, viste det seg at han også hadde tenkt den samme tanken og hadde tilogmed en god løsning på hvordan det kunne gjøres. Det ene soverommet i nåværende leilighet hadde en vegg til felles med stuen i den andre leiligheten, slik man kan se på før-tegningen under. Han mente det ville være mulig å få en fin leilighet ved å ofre det ene soverommet, lage hull inn til stuen i den andre leiligheten og erstatte dette soverommet ved å rive kjøkkenet i den nåværende leiligheten. Netto økning i antall soverom var kun 1, men samtidig ville vi få et svært kjøkken med spisestue, og ikke minst <i>to bad</i>, selveste <i>nirvana</i> for en barnefamilie.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_0E7R_aPTl5KVt0yHaqCbvCzsV5M5qRBe2FudPy3nhvBzWtMvc5rc5lQLyysevPftzC2BqUMJVPItkd7cm3ZMc3KkQCI0Sxq353VilD_LSy8ovGEmmDeiiv64HRu_QaKhULbAVfIGmm7n/s1600/romplan_foer.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_0E7R_aPTl5KVt0yHaqCbvCzsV5M5qRBe2FudPy3nhvBzWtMvc5rc5lQLyysevPftzC2BqUMJVPItkd7cm3ZMc3KkQCI0Sxq353VilD_LSy8ovGEmmDeiiv64HRu_QaKhULbAVfIGmm7n/s400/romplan_foer.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Romplan før sammenslåing.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<a name='more'></a>Vi ble litt tent på ideen og vi ringte en rådgivende bygningsingeniør vi fant i Gule Sider og bankforbindelsen vår. Kona mi skaffet de originale plantegningene fra arkivet til PBE og sendte dem til rådgiver. Begge gav ganske raskt tentative positive svar på finansiell og fysisk gjennomføring. Vi betalte ingeniøren for å komme innom og inspisere mulighetene og fikk en attest på at det ville være forsvarlig og lovlig.<br />
<br />
Vi tok ikke sjansen på å kjøpe naboleiligheten ennå. Dette var midt i finanskrisen og markedet var tregt, og vi var ikke særlig lysten på å bli sittende med en leilighet vi kanskje måtte selge igjen, med de kostnadene det innebar. Det var nemlig ingenting i borettslagets regler som sa at sammenslåing kunne foretaes, selv om borettslagsloven i utgangspunktet nå gav muligheter for dette bare styret godkjente det. Hvertfall var det slik jeg tolket loven. For å være sikker på å få styret med oss så involverte vi dem og sendte et forslag til endring av regler på den snarlige generalforsamlingen. Leiligheten var fortsatt ikke solgt da generalforsamlingen banket vårt og styrets forslag enstemmig gjennom. Disse forslagene kan jeg sende på mail om noen er interessert å gjøre noe slikt i sitt borettslag, det er bare å ta kontakt.<br />
<br />
I juni 2009 brukte vi forkjøpsretten og "stjal" leiligheten foran noen som endelig hadde lagt nok penger på bordet til at selger godtok forslaget. Forkjøpsretten til USBL kan brukes i slikt øyemed, det står ingenting om at man ikke kan slå sammen to leiligheter etterpå, når man har brukt den. Dersom alt gikk som det skulle ville vi ende opp med et ett-plans "hus" i byen. 140 kvadratmeter bo-areal, og ikke minst 30 kvm fordelt på to boder i kjelleren. Det er omtrent den plassen jeg vokste opp med i enebolig i Sandefjord. Bare midt i Oslo, i et stadig mer urbant vekstområde. Vi var helt skjelvne over hva vi hadde gjort.<br />
<h4>
Papirarbeide</h4>
I tiden fram til overtakelsen i august brukte vi mye energi på å få de rette tillatelser på plass fra borettslaget og Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo Kommune. For å spare litt penger brukte jeg litt tid på å sette meg inn i tegneprogrammet Google SketchUp og lagde de før og etter-planene dere ser her. De er basert på plantegninger og egne målinger og er ganske nøye. Det er litt overdrevet å bruke et 3D-program til slikt, men de kom til nytte senere under oppussingen, noe dere får se i neste loggføring.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7BagJ7WXpN_X-Z1kUYzE5Zd9qKkSW4LWOqzR2V7CgT1m2kWocPTTHJ0hD1IPGCIkmK2i317J6n66OTJSqp0VkWA9TkhSehyphenhyphenRjMeolWT7QlhzOkj29vjbBN8kKeuhFVeDqSGIHi7uorQB3/s1600/romplan_etter.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7BagJ7WXpN_X-Z1kUYzE5Zd9qKkSW4LWOqzR2V7CgT1m2kWocPTTHJ0hD1IPGCIkmK2i317J6n66OTJSqp0VkWA9TkhSehyphenhyphenRjMeolWT7QlhzOkj29vjbBN8kKeuhFVeDqSGIHi7uorQB3/s400/romplan_etter.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Romplan etter sammenslåing.</td></tr>
</tbody></table>
Vi betalte rådgiver litt ekstra for at han skulle finne en entreprenør som var godkjent til å utføre sammenslåingen, som ville foregå ved hjelp av såkalt betongsaging. Etter å ha tegnet kontrakt med entreprenør ble det bestemt at hulltakingen skulle foregå i desember 2009. Det var greit å ha litt tid for det var mye som skulle være i orden først. Vi måtte ha byggesøknaden til PBE på godkjent. Styret måtte også godkjenne planene og vi måtte undertegne en utbyggerkontrakt der vi (dvs. vår entreprenør) tok på seg ansvaret for bygningsmassen under arbeidet. Det er viktig at man sjekker at entreprenør har sine forsikringer i orden. Vi sendte kopier av bekreftelsen fra forsikringsselskapet til styret.<br />
<h4>
Den fysiske sammenslåingen</h4>
Dessverre ble jeg sykemeldt en stund i 2009, og var ute av stand i ganske lang tid. Med nød og neppe rakk jeg å rive det gamle kjøkkenet i vår nye leilighet og rydde klart der de skulle skjære hull før de kom med saga i desember. På soveromssiden fjernet jeg noen gulvlister og kunne vippe opp den gamle klikkparketten vi la der våren 2002. Rett ved veggen ville det komme en del vannsøl fra arbeidet. Med litt flaks kunne vi legge dette gulvet tilbake igjen etter at arbeidene var utført. Vi hadde også inspeksjon av våre to leiligheter og de to leilighetene direkte over oss. Der deltok entreprenør, ingeniør, naboer og formannen i borettslagsstyret. På den måten ble alle enige om at det ikke var noen skader på veggene i etasjen over <i>før</i> arbeidet startet. Det er viktig å avklare slikt om det blir forsikringssak.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-lE52cJ8mm4ugZSFLVvQj5k7MgayxU3J-roXq7GxUDXFlbhwYKkNO_Rxwuyl9v30NkJJqo8sp9WyOxZ_AW4d_QbgX13lJY4KgBLmhn_QyTRF10pfGwXKV8wgD_ML0v5p9ljoUINAaI8YC/s1600/PC164769.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-lE52cJ8mm4ugZSFLVvQj5k7MgayxU3J-roXq7GxUDXFlbhwYKkNO_Rxwuyl9v30NkJJqo8sp9WyOxZ_AW4d_QbgX13lJY4KgBLmhn_QyTRF10pfGwXKV8wgD_ML0v5p9ljoUINAaI8YC/s200/PC164769.JPG" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kaller du det der en sag? Dette er en sag!</td></tr>
</tbody></table>
Et stykke ut i desember startet arbeiderne. Det første de gjorde var å montere sagen direkte på veggen. Og <i>for</i> en sag det var. Jeg hadde blitt fortalt at den var litt imponerende før de ankom, men da jeg snek meg inn og tok bilder under arbeidets første dag ble jeg likevel stående og gape litt. De hadde montert et en meters diamantsagblad på skinner som stod boltet til veggen. Det ser egentlig ut som en filmeffekt fra en dårlig skrekkfilm. Særlig når den er pakket inn i plast.<br />
<br />
For å unngå at metallet i sagklingen smeltet ble det kjølt med vann under sagingen. På forhånd hadde arbeiderne tettet arbeidsområdet på soveromssiden ved å lage et vanntett plastikktelt fra tak til gulv der gjennomslaget kom. I den nye leiligheten var det litt mer søl, siden det var denne siden de jobbet på. Disse folkene hadde vært nøye på forhånd, så vannskadene ble minimale. I den nye leiligheten skulle vi uansett bytte ut hele gulvet senere, så de trengte ikke være altfor forsiktige.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivIzsFiqhqGyOrvb3Iz82dkHUHRBCPZqcb9xrP7ZDb4SDe7JovRVT7H2Y-Pi1pfmtuMmsONB5wURemErnhQbPGV6-Mql-hXAo-ZIi2fiHX0f0heLoKoJ27cosvR0FNsh3UofnWVx5CYs4v/s1600/PC180015.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivIzsFiqhqGyOrvb3Iz82dkHUHRBCPZqcb9xrP7ZDb4SDe7JovRVT7H2Y-Pi1pfmtuMmsONB5wURemErnhQbPGV6-Mql-hXAo-ZIi2fiHX0f0heLoKoJ27cosvR0FNsh3UofnWVx5CYs4v/s200/PC180015.JPG" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stålbjelke på plass i døråpning.</td></tr>
</tbody></table>
Etter at skjærearbeidet var over ble en kraftig stålbjelke montert i slissen over døråpningen. Kreftene ovenfra skal taes opp av denne bjelken og overføres til sidene. Ekspansjonsbetong ble brukt på hver side slik at det ble kontakt mot underlaget.<br />
Vi dro avgårde til Bodø på juleferie og ting så omtrent ut som dette inntil vi kom hjem igjen. Midt i januar kom entreprenørens tømrer tilbake og sluttførte arbeidet. Bjelken måtte omkranses av 30mm gips på tre kanter, slik at en eventuell brann ikke mykner stålet. Deretter ble en dobbel dør fra Swedoor installert. Den sammenslåtte leiligheten er nå en stor branncelle, så branndører er ikke nødvendig. En liten omgang egeninnsats bestående av noen kilogram sparkel og litt hvitmaling så var veggen blitt langt penere.<br />
Det som gjenstod nå var å lage en leilighet vi kunne bo i. Storesøster hadde mistet soverommet sitt, så hun flytter inn i soverommet i den nye leiligheten, mens arbeidene pågår. Vi hadde utarbeidet en plan for rekkefølgen av det videre arbeidet og selv våre da optimistiske planer sa at det ville ta en god stund før vi ble ferdige, særlig med en baby i huset.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCXimkQZlFf3bdhN0OwyLU5CQPBjmaRB07wd5ML1UFe3wN6jRFy5p6xUkb3vffD0k5RgTjybKeitjnkUVMBPjgwe1nIB8OcHxCq5dJgeOAMr9DGaPGRIQzY5gaFhAyrxO9TAZzGqZRrGvd/s1600/IMG_1069.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCXimkQZlFf3bdhN0OwyLU5CQPBjmaRB07wd5ML1UFe3wN6jRFy5p6xUkb3vffD0k5RgTjybKeitjnkUVMBPjgwe1nIB8OcHxCq5dJgeOAMr9DGaPGRIQzY5gaFhAyrxO9TAZzGqZRrGvd/s400/IMG_1069.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Veggen er sparklet, pusset og overmalt. Gulvet er lagt tilbake på det gamle soverommet.</td></tr>
</tbody></table>
<h4>
Erfaringer</h4>
Sånn ganske rundt regnet kostet prosjekteringen 60k, arbeidet inkludert dør ca. 100k. Alt inkludert merverdiavgift. I tillegg har det kommet litt utgifter i form av utarbeidelse av kontrakt fra USBL, på vegne av borettslaget. Vi visste det var mye egeninnsats involvert med tanke på papirarbeid og koordinering, men det ble kanskje litt mer enn vi hadde trodd.<br />
<br />
Her er en oppsummering av hva man trenger underveis for å få til sammenslåing.<br />
<ul><br />
<li>Uttalelse fra rådgivende ingeniør om at det ikke er noe teknisk i veien for sammenslåing</li>
<li>Regler for borettslaget som sier at sammenslåing kan foretaes. Du kan ikke være sikker på at styret sier ja om de ikke har et generalforsamlingsvedtak i ryggen. Les mer om endring av andeler, m.m. i <a href="http://lovdata.no/all/tl-20030606-039-007.html#3-2">borettslagsloven</a>. Vårt borettslag har lagt vedtektene sine ut på <a href="http://badebakken.no/">nett</a>, under menyen "dokumenter" øverst til høyre.</li>
<li>Godt forhold til naboer slik at du vet når noen skal flytte. Vi fikk vite dette i god tid på forhånd.</li>
<li>Det finansielle må selvsagt være i orden.</li>
<li>Anskaffe originale plantegninger fra PBE. Disse får man elektronisk som pdf-filer. Veldig greit når man skal sende dem videre til ingeniør.</li>
<li>Søknad om endring og tiltak må bli godkjent av PBE, dette gjøres billigst over disk. Rådgivende ingeniør kan gjøre dette for deg, det koster, men det må til.</li>
<li>Anskaffelse av entreprenør godkjent for det arbeidet man skal gjøre. Det er lurt å inngå en spesifisert kontrakt, men likevel ta høyde for uventede kostnader, f.eks. dersom det kan finnes strøm eller vann inne i veggen. Avtal hva du kan gjøre selv. Det kan være penger å spare dersom du f.eks. fjerner ting som er i veien før de starter arbeidet.</li>
<li>Få utformet utbyggerkontrakt med styret for borettslaget og signere den</li>
<li>Sørge for at det er en inspeksjon av berørte leiligheter før arbeidet starter. Dette vil entreprenør kreve, siden det er han som skal ta ansvaret for skader underveis.</li>
<li>Følge opp arbeidet underveis. Det er viktig å sjekke at arbeidet blir utført slik rådgivende ingeniør har beskrevet. Eventuelt hyrer man inn ingeniøren til å gjøre oppfølging. Vi gjorde dette selv, og sendte rapporter til ingeniør, det fungerte utmerket. Bruk tommestokk når du tar bilder, slik at man har gode bevis.</li>
<li>Sørg for sluttinspeksjon når arbeidet er utført. Kryss fingrene og håp at det ikke har blitt sprekker hos naboene. Få det på papir at utbyggerperioden der du har ansvar nå er over og at borettslaget nå overtar hele ansvaret for boligmassen igjen.</li>
<li>Borettslaget og tilslutningen (USBL for vår del) må sørge for at leilighetene registreres sammenslått. Du må regne med å betale nesten akkurat like mye fellesutgifter som om de var to selvstendige.</li>
<li>Dersom du har pant i begge leilighetene må disse slåes sammen, du må få en verdivurdering av megler før dette skjer.</li>
<li>Statens kartverk må registrere sammenslåingen hos seg.</li>
<li>Det kan hende at naboene må endre leilighetsnummer dersom du er foran dem i samme etasje. For vårt vedkommende er vi H0101 og H0102, men vi blir da kun H0101 når sammenslåingen er ferdig. Naboen må bytte ut sitt H0103 med H0102. Det er hvertfall hva jeg ble fortalt. [Korreksjon: Det har vist seg at naboene beholdt H0103]</li>
</ul>
<a href="http://blog.geir-sorensen.net/2011/11/hjemmeprosjektet-del-2.html" title="Det store hjemmeprosjektet – Del 2">Neste del</a>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-4427978867748402242011-09-27T22:21:00.000+02:002012-10-14T13:36:22.943+02:00TannpussesangSliter du med at småbarna dine lukker munnen litt for kjapt når du skal børste dem rene etter en lang dag med sukkertøyspising og coladrikking? Ikke jeg heller, men de er ikke noe bedre når de har fått brød og gulrøtter.<br />
<br />
Denne tannpussesangen er basert på melodien til <i>Lukk opp din hjertedør</i> av Sputnik. Jada, den er blodharry, men melodilinja er artig for barn. Den har fått begge mine barn til å gape opp og bli pusset så det synger etter, bokstavelig talt. Jeg er ikke spesielt stolt av teksten, men jeg er pragmatiker og det eneste formålet er å få barna til å gape. Det hjelper spesielt godt å synge falskt.<br />
<blockquote>
<i>
Lukk opp din store munn<br />
og slipp børsten inn<br />
puss fra kinn til kinn,<br />
så blir du ren og fin.<br />
Lukk opp din store munn<br />
og slipp børsten inn<br />
så skal vi pusse deg så ren og fin
<br />
<br />
Se opp i taket nå<br />
så vil du forstå<br />
at vi også tenner oppe pusse må.<br />
x2
<br />
<br />
Lukk opp din store munn<br />
og slipp tanntrå'n inn, <br />
rens fra kinn til kinn<br />
så blir du ren og fin.<br />
Lukk opp din store munn<br />
og slipp tanntrå'n inn, <br />
så skal vi rense deg <br />
så ren og fin</i></blockquote>
Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-78353300725899088482011-06-23T01:42:00.000+02:002012-10-14T13:34:04.619+02:00Funnet og taptI kjærlighet er det kanskje bedre å ha elsket og tapt enn å aldri ha elsket noen, men når det gjelder musikk synes jeg man kan legge lista litt lavere og sutre litt over spilt melk. For noen måneder siden ble jeg WiMP-kunde fordi jeg ville se hvordan disse nye strømtjenestene fungerte. Etterhvert som jeg har funnet musikk jeg liker (i en mengde sjangere) har jeg organisert det jeg har lyst å høre på i spillelister. Enkelte av listene er jeg såpass fornøyd med at jeg har gjort dem offentlige.<br />
<br />
Irritasjonsnivået mitt steg kjapt da jeg logget på WiMP i morges og oppdaget at min lille spilleliste over ikke altfor slitsomme låter av Ozric Tentacles inneholdt eksakt 0 - null - låter. Nå kan det hende at du synes dette bandet er elendig, men dersom dette skjer med en av dine egne kjære spillelister vil du nok irritere deg minst like mye som det jeg gjorde i morges. Dessverre ser det ut som WiMP sletter de låtene jeg hadde i spillelisten istedenfor å merke dem som ugyldige, så innsatsen jeg har lagt i å bygge opp listen har forsvunnet som en fis i orkan. For et annet band, Senser, var det bare et album igjen. Tidligere hadde hele katalogen deres vært tilgjengelig.<br />
<a name='more'></a><br />
<br />
Jeg sendte en epost til kundestøtte og <a href="http://twitter.com/#!/geirs73/status/83428621204725760">kvitret</a> til @WiMP i håp om at det bare var en kjip teknisk feil, men den gang ei. Jeg fikk en svært hyggelig unnskyldning mail i ettermiddag fra en serviceinnstilt innholdsadministrator som kunne melde at leverandørene hadde trukket materialet sitt. Jeg er ikke sint på WiMP i seg selv, men tjenesten deres mistet mer kredit enn de ville hatt om de aldri hadde tilbudt meg materialet. Urettferdig, men sant. Det er ikke engang deres skyld, bortsett fra det med spillelistebehandlingen da.<br />
<br />
Det kan hende WiMP bør ta seg bedre betalt og sørge for at rettighetspampene og kanskje tilogmed artistene får mer penger, slik at de anser musikkstrømtjenester som attraktive og virkelig ønsker å levere dit, men uansett har jeg atter en gang blitt utsatt for en industri med hodet så langt opp der solen ikke skinner at de ikke skjønner at kundene er jævlig lei av av det de holder på med. Digital musikkdistribusjon vært på trappene siden 1995, minst, og nå er det faen meg på på tide at de lærer.<br />
<br />
Vinneren på mediamarkedet vil bli den aktøren som er stor nok til å presse innholdsleverandørene til å tilgjengeliggjøre alt de har, både som kjøpefiler og strømmer, og samtidig tilbyr brukerne å benytte seg av det materialet de tidligere har anskaffet helt lovlig i form av fysiske og digitale eksemplarer, slik at man får en sømløs opplevelse, uansett om det er musikk, bøker, nyheter eller film. Selvsagt med strenge krav til stabilitet, oppetid og personvern.<br />
<br />
Egentlig har jeg ikke tro på at underholdningsbransjen vil klare å levere noe som helst på en redelig måte før man gjennomfører en revolusjon innen hvordan man tar betalt for slike varer og tjenester og innfører et intelligent lisensieringssystem. Det er imidlertid en annen historie...<br />
<br />
<i>Oppdatering 2011-11-05: Nå har Sensers plater kommet tilbake på WiMP. Men hovedpoenget mitt, om at leverandørene av strømningstjenester må ha mer kustus på leverandørene sine gjelder fortsatt.</i>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-91855423158808038892011-04-20T23:00:00.000+02:002012-10-14T13:33:12.675+02:00Farvel Nokia, velkommen AndroidEtter at min <a href="http://www.gsmarena.com/philips_fizz-143.php" target="_blank">Philips Fizz</a> konket i 1998 eller deromkring har jeg vært lykkelig Nokia-bruker helt fram til i forrige uke. Da jeg byttet jeg ut min <a href="http://www.gsmarena.com/nokia_e66-2426.php" target="_blank">Nokia E66</a> med <a href="http://www.gsmarena.com/htc_desire_hd-3468.php" target="_blank">HTC Desire HD</a>. Dette var litt av en overgang, og her er de viktigste tingene jeg har anskaffet av ekstrautstyr til den nye telefonen, siden det meste av det jeg hadde til mine kjære gamle Nokiaer nå er like brukbare som dritt på en støvel.<br />
<br />
<b>Baksidedeksel</b> gjør mobilen mye mer ergonomisk behagelig å bruke, og er absolutt verdt investeringen. I tillegg beskytter den selvsagt mobilen bedre mot støt og riper og slikt. Jeg kjøpte det på en eller annen utstyrsbutikk på Sandvika Storsenter, der er det en hel gate full av dem. Dekslet <a href="http://www.case-mate.com/HTC-Desire-HD-Cases/Case-Mate-HTC-Desire-HD-Barely-There-Case.asp" target="_blank">jeg kjøpte</a> er fra <a href="http://www.case-mate.com/" target="_blank">Case-Mate</a> og er av plast med litt ru overflate slik at man får godt grep. Anbefales!<br />
<br />
<b>Skjermbeskyttere</b> er kjekke å ha, fordi jeg vil unngå riper i selve skjermen. Touch-funksjonen er helt upåvirket av et lag med klarplast. Prisene for slike deksel i butikkene er på grensen til utbytteri. Neste gang kjøper jeg på nettet. Jeg regner med å bytte ut relativt ofte.<br />
<br />
<b>Plastpose til sikring mot regn, støv og sand</b>. Her om dagen kjøpte jeg en iPhone-pose fra <a href="http://www.aquapac.net/worldstore/water-electronics-mini-871-0.html">Aquapac</a> på Clas Ohlson. Den passer såvidt til en sværing som HTC Desire også, men jeg burde kanskje kjøpt en litt større modell, for det kan være litt trangt å få den ut igjen. Denne posen skal være vanntett så lenge den er behandlet bra. Jeg har den i lomma på jakka eller i sekken, i tilfelle jeg kommer ut for en skikkelig regnskur, eller skal en tur på stranden. Desires touch-funksjon er helt grei selv gjennom den tykke plasten og skjermbeskytteren.<br />
<br />
<b>Mobilholder til bil</b> fra <a href="http://www.clingo.com/" target="_blank" title="Clingo">Clingo</a> fungerer faktisk fint i bilen, hvertfall denne uken, selv om jeg var veldig skeptisk til selgerens påstand om at den grønne klistreflaten ville holde godt på mobilen min. Emballasjen sier at den ikke klistrer til alle flater, man må sørge for å <i>ikke</i> ha silikon eller gummideksel, da fungerer ikke "limet". Løsningen fungerer helt fint med dekslet fra Case-Mate. Jeg valgte en type som man fester på ventilatoren, fordi vinduet på Renault Scenic er for langt unna for sugekoppløsninger. Jeg tror det blir nødvendig å fjerne støv av og til for at funksjonen skal vedvare.<br />
<br />
<b>Håndfriløsning for teit bilradio</b>. Det mest irriterende med vår kjære 2005-modell Renault Scenic er at den ikke har ekstern-inngang til stereoanlegget, ei heller blåtann. Derfor sitter jeg igjen med det kjipeste alternativet: FM- overføring til radioen. Det er mulig jeg får fikset det via CD-skifter-inngangen ved et senere tidspunkt, men frem til det så kan jeg leve med Jabra Cruiser2, som fungerer ganske bra. Senderen er litt i svakeste laget, men det hjelper å skru opp volumet på enheten <i>før</i> man trykker på FM-knappen, men ikke så mye at signalet forvrenges, selvsagt. Musikken blir overført via A2DP på blåtann over til Jabra-enheten. Jeg vil vel ikke akkurat bedømme lydkvaliteten som fantastisk, men det duger for bilkjøring.<br />
<br />
<b>USB-strømforsyning</b> i bilen er en nødvendighet. Slike følger som regel med det elektroniske utstyret man kjøper, men jeg har kjøpt en ekstra med to USB-utganger, så jeg slipper stygge 12V grenkontakter.<br />
<br />
Programvare (<i>apps</i> for dere trendhuer) fortjener en litt større post senere, men <i>Tasker</i> er et must for den som liker å leke med settinger og automatisering. Stor moro! Dessverre er det en god del ting som ikke er stillbare med en urotet Desire HD med Android Froyo (2.2).<br />
<br />
Merk: Alt nevnt her bortsett fra telefonen har jeg betalt for med egne opptjente midler. Telefonen har jeg fått av arbeidsgiver, som ikke opererer i noen av bransjene berørt av denne artikkelen.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-47819978430389937132011-03-31T00:46:00.000+02:002012-10-14T13:32:01.602+02:00Hvorfor bare boikotte Israel?I dag stod det noen unge personer på Bjølsen studentby og delte ut flygeblad for <a href="http://www.boikottisrael.no/" target="_blank" title="Boikott Israel">Boikott Israel</a>. Jeg er helt enig i at Israel gjør utrolig mye dumt for tiden, og det ser ikke ut til å bedre seg heller. Men: For meg så er ikke den ene skurken bedre enn den andre.<br />
<br />
Så om man skal boikotte Israel fordi de har satt seg langt utover grensene for FN-mandatet og behandler borgerne i de okkuperte områdene som dritt under skoen, så synes jeg sannelig man skal boikotte absolutt alle andre land som er under Israel på diverse indekser over fred og frihet. Det er måte på å gjøre studier for en liten posting som dette, men jeg fant en oversikten fra <a href="http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=546&year=2010" target="_blank" title="freedomhouse.org">freedomhouse.org</a> som rimer ganske godt med mitt verdenssyn. Der ligger jo Israel pent oppe blant de nest snilleste landene. Helt til man ser på <a href="http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=547&year=2010" target="_blank" title="oversikten over okkuperte områder">oversikten over okkuperte områder</a>, for der har de Israelsk-okkuperte territoriene en begredelig 6.0-karakter. Man kan jo kryssjekke mot andre indekser slik som de fra Reportere uten grenser og andre lister man finner enkelt via <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_indices_of_freedom" title="Wikipedia">Wikipedia</a>.<br />
<br />
Så la oss være litt unyanserte og si at Israel har all skyld i denne 6.0-en og vi skal boikotte Israel pga dette, og at Freedom House gir en ganske representativ liste over land som slettes ikke er snille. Der finner vi små og svært store land som leverer mye av det vi trenger her i Norge. Da synes jeg vi sannelig skal boikotte dem også. Problemet er bare at det har jeg slettes ikke lyst til, for da må jeg definitivt utføre følgende handlinger:<br />
<ul>
<li>Si opp jobben</li>
<li>Klare å overtale sosialkontoret til å gi meg ekstra penger for å kjøpe dyrere klær fra land styrt av folk som ikke er slemme</li>
<li>Levere inn mobilen</li>
<li>Levere inn datamaskinen</li>
<li>Levere inn kameraet</li>
<li>Selge bilen og ikke ta kollektivtrafikk som bruker fossile brennstoff</li>
<li>Slettes ikke kose meg med en Havannasigar et par ganger i året</li>
</ul>
Listen kan gjøres uendelig lang, men jeg tror poenget kommer fram her. Jeg tror jeg skulle klart å gjennomføre et par av tiltakene over, men slettes ikke alle. Det tror jeg sannelig gjelder de aller fleste av de som er med på boikotten også. Så hvorfor boikotte akkurat Israel? Inntil jeg møter nakne, sultne og mobilløse studenter med elendige jobbutsikter som deler ut slike flygeblad så tar jeg dem ikke alvorlig. Faktisk mistenker jeg dem for å være svært sneversynte i valg av kampsak. Det betyr ikke at Israel ikke bør skjerpe seg og sette standardene sine langt høyere.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-4088428914933604122010-10-28T13:15:00.000+02:002012-10-14T13:30:50.987+02:00Scientologist Chick Corea named doctor honoris causa at NorwegianUniversity of Science and TechnologyYesterday, it was made public that Chick Corea will be named doctor honoris cause at my old alma mater, the <a href="http://www.ntnu.edu/">Norwegian University of Science and Technology (NTNU)</a>. He will receive his title tonight in Trondheim. <br />
<br />
Here's a quick translation of the reason for giving him this title:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>The naming of Corea as doctor honoris causa shows what NTNU stands for internationally; a pluralistic creative university where Humanities and the Arts have a natural place. Trondheim Jazzorkester's cooperation with Corea has become important for the recognition and development of the jazz community at NTNU </i></blockquote>
<br />
The question you should ask yourself is: Why would a technical university honor a well-known Scientologist? Well, the story is that NTNU is a result of merging several independent colleges into one big university in the late 90s. So the people responsible for achieving this facepalmable damage to NTNUs reputation is probably from the <a href="http://www.ntnu.edu/music">Department of Music</a> at NTNU.<br />
<br />
Giving honorary degrees to renowned people isn't bad in itself, but you have to think about who you represent and what they represent before doing something like this. What if the Nobel prize for literature had been given to famous Norwegian author Knut Hamsun in 1950 instead of in 1920? That would have been unthinkable at the time due to his nazi connections and fervent support of Adolf Hitler before and under the invasion of Norway during WWII. Of course this isn't quite in the same league, but it's the principle that counts. You cannot be a university focusing on technology and science and give out honorary degrees to anti-scientific people at the same time.<br />
<br />
PS: Sorry if the text is a bit unpolished, but this is my lunch break. I haven't seen any news articles outside Norway for <a href="http://www.adressa.no/kultur/musikk/article1545256.ece">this story</a> yet, so I decided to write about it myself.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-30360400731040439152010-10-15T09:00:00.000+02:002012-10-14T13:26:49.599+02:00Nyåpningen av «Chateauet» i MoldeI begynnelsen av september var jeg og en gjeng andre folk på besøk i <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Molde#Arkitektur">Molde</a>. Verten vår er deltidsjournalist og -fotograf og dro oss med på fotoekspedisjon til Parkveien 24, eller «Chateauet» på folkemunne, en rikmannsbolig fra jobbetiden ved slutten av første verdenskrig bygget i nybarokk stil.<br />
<br />
Her er det mørkt interiør, solide vegger og romerske buer, så det er ikke rart det ble kalt «Slottet». Særlig rommet med trappen opp til andre etasje er det lagt mye arbeid i.<br />
<br />
Selv synes jeg det hele ble litt vel tungt, jeg er glad i lyse enkle flater, og skal man først bruke mye treverk og lage krummelurer så er Casa Battlo i Barcelona mye kulere. Men dette er jo det provinsielle Norge, på den tiden da vi var Europas fillefrans. De fleste møblene i huset er originale, og de var utrolig flott laget. Her var det ikke mange skjevheter, selv etter snart hundre års bruk.<br />
<br />
Huset ble bygget for <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Hanssen">Oscar Hanssen</a>, konfeksjonsfabrikkeier i Molde. Det ble tegnet av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Moe">Carl Moe</a><br />
<br />
<embed type="application/x-shockwave-flash" src="https://picasaweb.google.com/s/c/bin/slideshow.swf" width="600" height="400" flashvars="host=picasaweb.google.com&captions=1&hl=en_US&feat=flashalbum&RGB=0x000000&feed=https%3A%2F%2Fpicasaweb.google.com%2Fdata%2Ffeed%2Fapi%2Fuser%2F100338094297858387183%2Falbumid%2F5656772397252571681%3Falt%3Drss%26kind%3Dphoto%26hl%3Den_US" pluginspage="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer"></embed>
<a href="https://picasaweb.google.com/100338094297858387183/ChateauetIMoldeHSten2010?authuser=0&feat=directlink">Se alle bildene her</a><br />
<a href="http://www.rbnett.no/kultur/article264754.ece">Vår vert Hognes bildeserie</a>
<br />
<a href="http://www.rbnett.no/lokal/molde/article243209.ece">Annen artikkel i rbnett om chateauet</a>Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-63666049774057344692010-04-12T10:00:00.000+02:002012-10-14T13:14:22.053+02:00Dommedagsmetoden: Finn ukedag for enhver dato!28. juli 2061 er Halleys komet atter en gang på sitt nærmeste solen. Men hvilken ukedag faller denne datoen på?<br />
<br />
Den kjente matematikeren <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Horton_Conway" target="_blank" title="Informasjon om John Conway på engelsk på wikipedia">John Conway</a> laget en gang en metode kalt <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Doomsday_algorithm" target="_blank" title="Informasjon om dommedagsalgortimen på engelsk på wikipedia">dommedagsalgoritmen </a>som er en oppskrift for å kunne bestemme en hvilken som helst ukedag gitt at man får oppgitt en dato i den <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Gregoriansk_kalender" target="_blank" title="Informasjon om den gregorianske kalender på norsk wikipedia">gregorianske kalenderen</a>.<br />
<br />
Husk at forskjellige land gikk over til gregoriansk kalender ved forskjellige tidspunkt. Så lenge man er i Vesten og forholder seg til datoer etter 1752 er man trygg. Algoritmen fungerer også etter år 10000, men da er det mer regnearbeid.<br />
<br />
Algoritmen utnytter det faktum at en rekke datoer hvert år faller på samme ukedag, og Conway fant et mønster av dager i hver måned som faller på samme ukedag, og døpte den «dommedag». Deretter fant han en grei måte å finne denne dommedagen på ut fra hva slags år man er i. Først må vi altså lære oss hvordan vi finner denne dommedagen. Vi begynner med matematikken fra slutten av barneskolen. Jeg har prøvd å finne den enkleste mulige oppskriften på hvordan man gjør dette i hodet, og prøver å komme med så mange huskeregler som mulig, slik at man kan pugge enkelte ting på forhånd, istedenfor å regne i hodet.<br />
<br />
<b>Tolvgangeren</b><br />
<br />
For å kunne utføre beregningene er det lurt å pugge tolvgangeren under 100, dvs.<br />
<pre> 0 * 12 = 0
1 * 12 = 12
2 * 12 = 24
3 * 12 = 36
4 * 12 = 48
5 * 12 = 60
6 * 12 = 72
7 * 12 = 84
8 * 12 = 96</pre>
<br />
Dette bør man kunne på rams. Det er viktig å kunne gå begge veier. Dersom man blir spurt «hvor mange hele ganger går 76 opp i 12» bør svaret øyeblikkelig være 6. Samtidig må man ta vare på resten av divisjonen, som er 4. Det å finne divisjonsresten er en operasjon i seg selv (akkurat som divisjon og subtraksjon) og kalles "modulo" i matematikken og i dataprogrammer, og resten av denne teksten bruker jeg % som symbol for denne. 76 = 6 * 12 + 4.<br />
<br />
<b>Ankerdag for hundreåret</b><br />
<br />
Det neste man må pugge er såkalte ankerdager, som er utgangspunktet for å finne såkalte dommedager. Disse er nummerert fra 0 til 3.<br />
<pre> 0 = tirsdag
1 = søndag
2 = fredag
3 = onsdag</pre>
<br />
En liten huskeregel kan være «Ti, sønn! Freon!»<br />
<br />
En annen måte å huske det på er det engelske "<i>tue – 2</i>" altså "tue minus two", dvs. man starter på tirsdag og trekker fra to dager hver gang, fire ganger.<br />
<br />
Hvert hundreår (f.eks. 1900-1999) har sin egen ankerdag. Man finner ankerdagen ved å finne ut hvor mange ganger de to første sifrene i årstallene går opp i 4. <i>Ankerdagen er resten som blir igjen</i>.<br />
<br />
Eksempel: De to første sifrene i 2061 er 20 = 5 * 4 + 0. Det er ingen rest etter divisjonen, så ankerdagen er 0, dvs. en tirsdag.<br />
<br />
<i>Husk: ankerdag for 2061 (og hele 2000-tallet) er tirsdag</i><br />
<br />
For å raskt finne ankerdagen kan man benytte seg av nærmeste resultat fra 12-gangeren og telle oppover fire og fire. Dersom vi er i år 6900 så vet vi at nærmeste trinn på 12-gangeren er 60. Dermed er 64 delelig på 4 og 68 vil også være delelig på 4. For å komme til 69 står vi altså igjen med 1, og ankerdagen vil være søndag. 6800 vil dermed ha tirsdag som ankerdag, mens 7000 vil ha fredag og 7100 onsdag. 1900-tallet har onsdag som ankerdag, og 2000-tallet har tirsdag som ankerdag. Disse to kan det også være lurt å pugge siden det er så vanlig å bli spurt om datoer i disse to hundreårene.<br />
<br />
<b>Dommedag for et spesifikt år</b><br />
<br />
Vi har funnet den såkalte ankerdagen ved å se på de to første sifferne i årstallet, og skal nå finne dommedagen ved hjelp av ankerdagen og de to siste sifrene. Her kommer vi til den vanskeligste tingen å lære seg i hele dommedagsmetoden. Formelen er:<br />
<pre>dommedag = ankerdag + ( Y/12 + Y%12 + (Y%12)/4 ) % 7</pre>
<br />
Delestreken er en heltallsdivisjon, så du skal finne ut hvor mange <i>hele</i> ganger tallet foran går opp i tallet etter. Dersom man utfører divisjonen med 12 på forhånd blir det lettere å sette opp formelen slik:<br />
<pre>dommedag = ankerdag + (kvotient + rest + rest/4) % 7</pre>
<br />
Her må man til med litt hoderegning. Formelen for å finne dommedag slik at det er lett å regne den i hodet er å følge denne oppskriften:<br />
<ol><br />
<li>Hvor mange ganger går årstallet opp i 12? For 61 er det 5 ganger.</li>
<br />
<li>Hva er resten etter forrige divisjon? Svaret er 1, siden 61 = 60 + 1 = 5 * 12 + 1.</li>
<br />
<li>Hva er forrige svar (1) heltallsdividert med 4 ? 1 / 4 = 0</li>
<br />
<li>Vi legger sammen de tre svarene over og får 5 + 1 + 0 = 6</li>
<br />
<li>Dette resultatet heltallsdeler vi på 7 og finner resten. Siden 6 = 7*0 + 6, så er svaret 6.</li>
<br />
<li>Dommedagen er ankerdagen + 6, dvs. tirsdag + 6 = mandag.</li>
</ol>
<br />
<i>Husk: dommedag 2061 er mandag</i><br />
<br />
<b>Skuddår</b><br />
<br />
I den gregorianske kalenderen er et skuddår et år som er delelig på 4. Dersom det er delelig på 100 (dvs. de to siste sifferne er 00) er det ikke et skuddår, dersom det ikke også er delelig på 400.<br />
<br />
De to siste tilfellene er veldig enkle, så vi trenger bare å finne en enkel måte å finne ut om et årstall er delelig på fire.<br />
<br />
Som man kanskje vet fra før av er alle tall som er partall delelige på to. Så vi kan med en gang fastslå at <i>oddetallsår aldri er skuddår</i>. 2061 er altså intet skuddår. Men hva med 2060?<br />
<br />
For å vite om et årstall er delelig på 4 må vi se på de to siste sifferne i årstallet. <i>Dersom det nest siste sifferet er et partall, må det siste sifferet være 0, 4 eller 8. Dersom det nest siste sifferet er et oddetall må det siste sifferet være 2 eller 6.</i> 2060 er altså et skuddår. Likeledes er 2052, 2056, 2064 og 2068 også skuddår.<br />
<br />
Når det gjelder hele hundreår, slik som f.eks. 1900 og 2000, så sier reglene for den gregorianske kalenderen at hele hundreår normalt sett ikke er skuddår, med mindre de kan deles på 400. Siden vi allerede i prinsippet har regnet ut dette da vi fant ankerdagen, så kan vi fastslå at <i>det kun er skuddår for hele hundreår når ankerdagen er en tirsdag.</i> Dette rimer jo bra med at 2000 var et skuddår.<br />
<br />
<i>Husk: 2061 er ikke et skuddår</i><br />
<br />
<b>Finn ukedag med dommedagen</b><br />
<br />
Her må vi til med litt pugging igjen. Hver måned har et et visst antall dager som er den samme dagen som dommedag. Siden det går 7 dager mellom hver dommedag så trenger man ikke pugge alle 52. Her er de jeg synes er lettest å lære:<br />
<ol><br />
<li>Partallsmåneder etter skuddårsdagen, har følgende dommedager: 4/4, 6/6, 8/8, 10/10 og 12/12.</li>
<br />
<li>Dommedager for oddetallsmåneder etter skuddårsdagen huskes lettest med minneregelen "I work 9 to 5 at 7-Eleven", for datoene er 9/5, 11/7, 5/9 og 7/11.</li>
<br />
<li>7/3 er alltid dommedag.</li>
<br />
<li>7/2 er også dommedag, bortsett fra i skuddår, der vi må legge til skuddårsdagen slik at det blir 8/2</li>
<br />
<li>Den første dommedagen i januar er fire dager før dommedagen i februar. Dvs. 3/1 i vanlige år og 4/1 i skuddår.</li>
</ol>
<br />
Det kan være lurt å pugge januar- og februar-dommedagene for å øke hastigheten på hoderegningen din.<br />
<br />
<b>Eksempel</b><br />
<br />
Vi har akkurat funnet ut at dommedagen i 2061 er MANDAG og ønsker å finne ut hvilken ukedag 28. juli er.<br />
<ol><br />
<li>Vi vet at 11/7 er mandag, siden det er en dommedag</li>
<br />
<li>Da vet vi at 18/7 også er en mandag</li>
<br />
<li>Da vet vi at 25/7 også er en mandag</li>
<br />
<li>Dagen etter er 26/7 og er en tirsdag</li>
<br />
<li>27/7 er en onsdag</li>
<br />
<li>28/7 er en torsdag</li>
</ol>
<br />
<i>Så 28. juli 2061 er en torsdag</i>.<br />
<br />
Fasit er enig, se <a href="http://www.timeanddate.com/calendar/?year=2061&country=18" target="_blank" title="kalender for juli 2061">http://www.timeanddate.com/calendar/?year=2061&country=18</a><br />
<br />
<b>Enda et eksempel</b><br />
<br />
Halleys komet var også nærme solen den 13. mars 1759, og det var ikke lenge etter at vi innførte den gregorianske kalender i Norge.<br />
<pre>17 = 4 * 4 + 1</pre>
<br />
Resten er 1, det vil si ankerdag er søndag.<br />
<pre>59 = 4 * 12 + 11</pre>
<br />
Da finner vi dommedag slik:<br />
<pre>(4 + 11 + 11 / 4) % 7
= (4 + 11 + 2) % 7
= 17 % 7
= (2 * 7 + 3) % 7
= 3
dommedag = ankerdag + 3 = søndag + 3 = onsdag</pre>
<br />
Vi vet at 7/3 er dommedag og da vil også 14/3 være dommedag, dvs. onsdag. 13/3 er dermed en tirsdag.<br />
<br />
Derfor er 13. mars 1759 en tirsdag.<br />
<br />
Se <a href="http://www.timeanddate.com/calendar/?year=1759&country=18" target="_blank" title="Kalender for juli 1759">http://www.timeanddate.com/calendar/?year=1759&country=18</a><br />
<br />
Se også den fantastisk slitsomme sangen <a href="http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/287535" target="_blank" title="tullesang av Bare Egil om dommedag">Dommedag</a> av Bare Egil Band på NRK.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1808911251002410903.post-89012311811514924042010-04-10T23:58:00.000+02:002012-10-14T13:12:44.794+02:00Hallo verdenDette er min første posting. Mest for å unngå den irriterende 404-meldingen som har ligget her en stund. Her har jeg tenkt å legge ut litt om hva jeg holder på med, slik at familie og venner kan se. Jeg skriver av og til små meldinger på Facebook og Twitter, men en vevlogg (også kalt blogg) er litt mer hensiktsmessig når jeg har lyst å skrive litt mer. Denne vevloggen fungerer også som hjemmeside for meg.<br />
<br />
Bare jeg får tid og kvelder der jeg ikke får sove så skal jeg legge ut litt informasjon om det pågående oppussingsprosjektet og bruk av modellverktøyet Google Sketchup. Akkurat nå venter vi på elektriker før vi kan gå videre på kjøkkenet.Geir Shttp://www.blogger.com/profile/17356778293613790687noreply@blogger.com1