Funnet og tapt

I kjærlighet er det kanskje bedre å ha elsket og tapt enn å aldri ha elsket noen, men når det gjelder musikk synes jeg man kan legge lista litt lavere og sutre litt over spilt melk. For noen måneder siden ble jeg WiMP-kunde fordi jeg ville se hvordan disse nye strømtjenestene fungerte. Etterhvert som jeg har funnet musikk jeg liker (i en mengde sjangere) har jeg organisert det jeg har lyst å høre på i spillelister. Enkelte av listene er jeg såpass fornøyd med at jeg har gjort dem offentlige.

Irritasjonsnivået mitt steg kjapt da jeg logget på WiMP i morges og oppdaget at min lille spilleliste over ikke altfor slitsomme låter av Ozric Tentacles inneholdt eksakt 0 - null - låter. Nå kan det hende at du synes dette bandet er elendig, men dersom dette skjer med en av dine egne kjære spillelister vil du nok irritere deg minst like mye som det jeg gjorde i morges. Dessverre ser det ut som WiMP sletter de låtene jeg hadde i spillelisten istedenfor å merke dem som ugyldige, så innsatsen jeg har lagt i å bygge opp listen har forsvunnet som en fis i orkan. For et annet band, Senser, var det bare et album igjen. Tidligere hadde hele katalogen deres vært tilgjengelig.


Jeg sendte en epost til kundestøtte og kvitret til @WiMP i håp om at det bare var en kjip teknisk feil, men den gang ei. Jeg fikk en svært hyggelig unnskyldning mail i ettermiddag fra en serviceinnstilt innholdsadministrator som kunne melde at leverandørene hadde trukket materialet sitt. Jeg er ikke sint på WiMP i seg selv, men tjenesten deres mistet mer kredit enn de ville hatt om de aldri hadde tilbudt meg materialet. Urettferdig, men sant. Det er ikke engang deres skyld, bortsett fra det med spillelistebehandlingen da.

Det kan hende WiMP bør ta seg bedre betalt og sørge for at rettighetspampene og kanskje tilogmed artistene får mer penger, slik at de anser musikkstrømtjenester som attraktive og virkelig ønsker å levere dit, men uansett har jeg atter en gang blitt utsatt for en industri med hodet så langt opp der solen ikke skinner at de ikke skjønner at kundene er jævlig lei av av det de holder på med. Digital musikkdistribusjon vært på trappene siden 1995, minst, og nå er det faen meg på på tide at de lærer.

Vinneren på mediamarkedet vil bli den aktøren som er stor nok til å presse innholdsleverandørene til å tilgjengeliggjøre alt de har, både som kjøpefiler og strømmer, og samtidig tilbyr brukerne å benytte seg av det materialet de tidligere har anskaffet helt lovlig i form av fysiske og digitale eksemplarer, slik at man får en sømløs opplevelse, uansett om det er musikk, bøker, nyheter eller film. Selvsagt med strenge krav til stabilitet, oppetid og personvern.

Egentlig har jeg ikke tro på at underholdningsbransjen vil klare å levere noe som helst på en redelig måte før man gjennomfører en revolusjon innen hvordan man tar betalt for slike varer og tjenester og innfører et intelligent lisensieringssystem. Det er imidlertid en annen historie...

Oppdatering 2011-11-05: Nå har Sensers plater kommet tilbake på WiMP. Men hovedpoenget mitt, om at leverandørene av strømningstjenester må ha mer kustus på leverandørene sine gjelder fortsatt.