Sirupsrull

Dette er seige kjekslignende kaker som antakeligvis er noe av det mest usunne man kan få i seg. Man må være veldig glad i svært søte matvarer for å ha særlig sans for denne. Perfekt med kaffe eller melk ved siden av, særlig mens de ennå er lune. Tallene i parentes er den nedskalerte mengden jeg vanligvis bruker, det er lett å lage litt for mye.

• 4.5 (3) ss sirup
• 300 (200) g farin
• 300 (200) g margarin
• 450 (300) g hvetemel
• 3 (2) ts natron
• 3 (2) ts vaniljesukker (eventuelt ekte vanilje, men vet ikke om det egentlig er bedre her)

Skjær margarin i småbiter og smuldre den med hvetemelet. Elt alt sammen. Rull fire (to-tre) pølser som legges på stekeplatene. Det må være god avstand, de flyter ut når deigen smelter og flyter ut til en flat kjeks. Settes i kald ovn, og stekes to og to i stekeovn på 150 grader (over og undervarme). Stå i 30-45 minutter, til fargen har blitt gyllenbrun (ikke stekt!). Det er bedre med litt for lite steking enn for mye. Skjæres i lange rektangulære biter på tvers av pølsenes lengderetning før de blir kalde. Man skal kunne ta en bit og nesten bøye dem fra ende til ende i en sirkel, så myke skal de være.

Kilde: Fant den igjen i mammas oppskriftsbok, hun fikk den av en nabo.

Jeg skal oppdatere med foto neste gang jeg lager en ladning. Jeg har også lyst å prøve å lage kuler som burde bli til store runde kjeks.

Lønnsutvikling

Jeg har laget meg et lite regneark i Google Docs der jeg har pønsjet inn en del tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dersom du fyller inn årslønna di for hvert år kan du se reallønnsvekst og lønna di justert i forhold til boligpriser i Oslo og Bærum fra 2002. Konsumprisindeks-tallene (KPI) går helt tilbake til 1960, men vær oppmerksom på at SSB har endret beregningsmodell for KPI flere ganger i løpet av denne tiden.

Du kan kopiere regnearket mitt og fylle ut egne tall istedenfor mine tulletall. Det gjør du ved å lage deg et nytt regneark, deretter klikke på fanearket nederst på mitt regneark og velge "kopier til eget regneark". Dersom du vil ha Excel-versjon så kan jeg sende det på mail på oppfordring.

Figurene justerer du ved å klikke øverst på dem og velge at du skal redigere dem. Øverst på første arkfane ligger menyvalget for å endre utvalget for figuren.

Diplomoppgaven min

Jeg tok en titt på kalenderen, og det er pokker meg over 14 år siden jeg gikk ut fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet på Fakultet for Fysikk, Informatikk og Matematikk (NTNU/FIM).

Jeg jobbet som en gal med diplomoppgaven oppe på Gløshaugen senhøsten 1996 og våren 1997 for å få en OK karakter. Jeg skulle egentlig vært ferdig til jul, men jeg hadde plikter som undervisningsassistent som gjorde at jeg fikk automatisk utsettelse.

Hoveddokumentet ble på nesten 130 sider, og jeg har ikke tenkt på at jeg kanskje burde laget en pdf-fil av det før nå. Så her er den, diplomoppgaven min. Jeg skrev om digitale videoarkivsystemer, og den hadde fokus på lagring på lineær magnetisk tape. Dette var rett før harddisker ble så billige pga. masseproduksjon at slikt ble totalt uaktuelt.

Den fikk en grei karakter. Veldig grei faktisk. Side 32 (44, slik den blir nummerert av pdf-vieweren din) og litt utover er interessant for alle som lurer på hvor ofte harddisker kan feile dersom du bare har nok av dem. Svaret er at dersom du har ti harddisker i huset, og alle er like viktige for deg, og alle har en "meantime to failure" på 100 000 timer, så vil det bare være 10 000 timer mellom hver gang en av dem feiler, over tid. Sannsynligvis. Det er derfor jeg har lastet opp pdf-fila med oppgaven til WordPress. :-)

En av de morsomste tingene jeg gjorde i forbindelse med oppgaven var å være med på møte med en del teknikere i NRK, og besøke arkivet deres. Jeg vil tro ting ser veldig annerledes ut der nå, og jeg vil tro at de har atskillig mer på harddisk enn hva som var tenkelig den gangen.

Det har kanskje vært litt mye som kan kategoriseres som selvskryt her i det siste, og det synes jeg er velfortjent.

Det store hjemmeprosjektet - Del 2

Velkommen til føljetongen Det store hjemmeprosjektet, der jeg tar for meg det vi måtte gjøre for å få en praktisk leilighet etter sammenslåingen av den leiligheten vi kjøpte i 2000 og den vi kjøpte i 2009.  Del 1 handlet om selve sammenslåingen. Denne handler om det største delprosjektet: Det nye kjøkkenet. Tredje og siste del vil ikke komme før om en stund. Den omhandler siste fase, som ikke er helt avsluttet ennå, selv om det nærmer seg.

En overordnet plan

Enhver som har drevet litt med prosjekter, både oppussing og andre typer, vet at noe av det viktigste for planleggingen er å finne kritisk linje og identifisere begrensninger. Den kritiske linjen består av de oppgavene som er avhengig av hverandre, der en oppgave ikke kan starte før den forrige er avsluttet. Våre kriterier var bestemt av å ha en guttebaby og en storesøster i huset, og å ikke slite oss helt ut med oppussingen. Det første kravet var at det måtte være nok soverom i huset til at vi kunne leve tilnærmet normalt til enhver tid. Det andre kravet var at vi måtte ha et operativt kjøkken til enhver tid. Det tredje kravet var at vi kunne ta oss fri mellom de forskjellige delprosjektene og likevel ha det noenlunde ordentlig i leiligheten vår. Vi satte opp et regneark og la ut hovedoppgavene, og delte dem inn i mindre oppgaver. Ut fra de kriteriene vi hadde satt opp, var det klart at oppussingens kritiske linje var følgende:

Plantegning.

1. Lage nytt kjøkken og spisestue i den gamle leiligheten.
2. Rive gammelt kjøkken og lage soverom til storesøster. Veggen mellom stue og det nye soverommet måtte rives delvis og settes opp igjen med vanlig dør istedenfor skyvedøren vi hadde satt inn i forrige runde med oppussing. Skyvedør gir nesten ingen lyddemping og det fungerer dårlig for et soverom.
3. Vi foreldre måtte flytte garderobe og seng inn i det nye soverommet i den nye leiligheten
4. Gjøre det gamle foreldre-soverommet om til soverom for lillebror.

Det store hjemmeprosjektet - Del 1

Blogger om folk som pusser opp er vel kanskje ikke det mest spennende i verden. Vår oppussing har likevel vært litt større enn det de fleste opplever, og jeg synes den fortjener litt oppmerksomhet på denne hummer- og kanaribloggen min. Ikke minst fordi man kan plukke opp noen tips om man har drømmer om noe lignende selv. Alle disse postingene skjer med hele greia på litt avstand, slik at jeg kan glede meg over resultatet av slitet. Denne spesifikke postingen tar for seg veien fra muligheten byr seg til det grøvste er gjort. Neste posting handler om egeninnsatsen etterpå for å få en funksjonell leilighet uten å blakke seg helt. Bilder fra hele prosessen har jeg lagt ut i et album.

Hjelp, vi blir flere!

I juni 2009 skulle vi bli en klassisk norsk 2+2-familie. Problemet var bare at vi bodde i en treroms. Hva gjør man når man bor i første etasje i en borettslagsleilighet og trenger mer plass pga. flere familiemedlemmer? Her er det ingen mulighet til å bygge ned i kjelleren, og tilbygg er helt utelukket. I grunnen hadde vi bare tre valg. De fleste velger å flytte til et sted med bedre plass. Noen velger å leve litt trangere, da gjerne ved å la ungene bo på samme rom. Vi likte ingen av disse to alternativene. Våre barn er født med 6 års mellomrom og fortjener å bo på hvert sitt rom, samtidig var vi glade i leiligheten vi allerede hadde og hadde pusset opp i timesvis. Det siste alternativet var noe vi bare drømte om, men nesten ikke turte å tenke på, nemlig å utvide leiligheten ved sammenslåing. Siden vi hadde kjøpt den nåværende leiligheten i 2000, hadde vi opparbeidet oss ganske mye egenkapital pga. verdistigningen. Vi var i ferd med å se på andre leiligheter i borettslaget da naboen snakket om å legge ut sin leilighet for salg...

En mulighet byr seg

I mars 2009 la naboene vegg-i-vegg ut leiligheten sin for salg, for de hadde kjøpt en større leilighet i samme borettslag. Med andre ord omtrent akkurat det vi hadde tenkt å gjøre. Denne leiligheten var 60kvm og hadde ett soverom. Etter en samtale om muligheten av sammenslåinger med en annen nabo, som hadde vært med i styret en stund, viste det seg at han også hadde tenkt den samme tanken og hadde tilogmed en god løsning på hvordan det kunne gjøres. Det ene soverommet i nåværende leilighet hadde en vegg til felles med stuen i den andre leiligheten, slik man kan se på før-tegningen under. Han mente det ville være mulig å få en fin leilighet ved å ofre det ene soverommet, lage hull inn til stuen i den andre leiligheten og erstatte dette soverommet ved å rive kjøkkenet i den nåværende leiligheten. Netto økning i antall soverom var kun 1, men samtidig ville vi få et svært kjøkken med spisestue, og ikke minst to bad, selveste nirvana for en barnefamilie.

Romplan før sammenslåing.