Det store hjemmeprosjektet - Del 2

Velkommen til føljetongen Det store hjemmeprosjektet, der jeg tar for meg det vi måtte gjøre for å få en praktisk leilighet etter sammenslåingen av den leiligheten vi kjøpte i 2000 og den vi kjøpte i 2009.  Del 1 handlet om selve sammenslåingen. Denne handler om det største delprosjektet: Det nye kjøkkenet. Tredje og siste del vil ikke komme før om en stund. Den omhandler siste fase, som ikke er helt avsluttet ennå, selv om det nærmer seg.

En overordnet plan

Enhver som har drevet litt med prosjekter, både oppussing og andre typer, vet at noe av det viktigste for planleggingen er å finne kritisk linje og identifisere begrensninger. Den kritiske linjen består av de oppgavene som er avhengig av hverandre, der en oppgave ikke kan starte før den forrige er avsluttet. Våre kriterier var bestemt av å ha en guttebaby og en storesøster i huset, og å ikke slite oss helt ut med oppussingen. Det første kravet var at det måtte være nok soverom i huset til at vi kunne leve tilnærmet normalt til enhver tid. Det andre kravet var at vi måtte ha et operativt kjøkken til enhver tid. Det tredje kravet var at vi kunne ta oss fri mellom de forskjellige delprosjektene og likevel ha det noenlunde ordentlig i leiligheten vår. Vi satte opp et regneark og la ut hovedoppgavene, og delte dem inn i mindre oppgaver. Ut fra de kriteriene vi hadde satt opp, var det klart at oppussingens kritiske linje var følgende:

Plantegning.

1. Lage nytt kjøkken og spisestue i den gamle leiligheten.
2. Rive gammelt kjøkken og lage soverom til storesøster. Veggen mellom stue og det nye soverommet måtte rives delvis og settes opp igjen med vanlig dør istedenfor skyvedøren vi hadde satt inn i forrige runde med oppussing. Skyvedør gir nesten ingen lyddemping og det fungerer dårlig for et soverom.
3. Vi foreldre måtte flytte garderobe og seng inn i det nye soverommet i den nye leiligheten
4. Gjøre det gamle foreldre-soverommet om til soverom for lillebror.

I tillegg hadde vi mange andre oppgaver før vi kunne anse det store prosjektet ferdig

• Legge nytt gulv i yttergang ved det nye kjøkkenet og overflatebehandle vegger og tak.


• Overflatebehandle vegger og tak på storesøsters gamle soverom, som nå er en slags stue nummer 2, eller bibliotek eller allrom om man vil. Siden dette rommet er selve navet i leiligheten er det praktisk at resten av familien er borte på ferie når jeg tar grovjobbingen der, med pussing av sparkel og slikt.


• Vinterhagen i den nye leiligheten hang sammen med kjøkken/spisestuen, og skulle gå i ett med denne.

Etter at Det store prosjektet var ferdig, ville absolutt alle vanlige rom i leiligheten være pusset opp av oss. En av grunnene til at vi gikk for sammenslåing var at vi allerede hadde lagt ned masse arbeid i den gamle leiligheten. Noe av dette arbeidet kan man se i starten av oppussingsalbumet vårt.

Planlegging av vårt drømmekjøkken

Den første og den største oppgaven var å bygge et nytt kjøkken med tilhørende spisestue. Vi ble ganske tidlig enige om at vi skulle gå for IKEA og vi havnet på høyglans grått, som akkurat var lansert. Høsten 2009 og vinteren 2010 satt vi ganske mange timer med kjøkkenplanleggeren til IKEA og vurderte løsninger.

Modell av nytt kjøkken laget i Google SketchUp.

Vi bestemte oss for å utvide kjøkkenet drastisk i forhold til det som hadde vært der tidligere. Vi hadde tross alt allerede en oppholdsstue, så vi kunne utnytte plassen ved å dra kjøkkenet ut i den nye leilighetens gamle stue som nå skulle bli spisestue. Vi endte opp med en løsning med mye benkeplass og en halvøy som stikker ut fra veggen inn mot den gamle leiligheten, slik man kan se på illustrasjonen. Jeg brukte min nyervervede kunnskap om Google SketchUp til å lage en millimeternøyaktig tredimensjonal modell av kjøkkenet, slik at vi kunne få bedre inntrykk av hvordan sluttresultatet ville bli. IKEAs kjøkkenplanlegger er ganske begrenset i så måte. Jeg hadde svært lite erfaring med 3D modelleringsprogrammer fra før av, selv om jeg har lekt med datamaskiner helt siden 80-tallet. I løpet av to kvelder med video-opplæring på hjemmesiden til programmet kunne jeg nok til å bruke det til noe nyttig!

Vi bestemte oss ganske tidlig for at vi ville ha integrerte hvitevarer på kjøkkenet der det var hensiktsmessig, og kvitte oss med den gamle mikrobølgeovnen og komfyren. Vi tok sjansen på at IKEAs hvitevarer var bra nok, dersom de ikke var det så kunne vi bytte dem ut med kvalitetsmerker senere. Jeg hadde alltid ønsket meg en skikkelig induksjonsplate, og vi gikk for HIN4S, som blir produsert av Elektrolux for IKEA. Touch-operasjon er egentlig noe dritt, men denne hadde hvertfall slide-kontroller, og ikke de forferdelige pluss/minus-knappene man fant på de fleste platetoppene på den tiden.

En annen viktig designavgjørelse (her var det kona som hadde tenkt nøye) var at vi skulle ha mest mulig skuffer.  Høyskapene skulle også ha uttrekkbare skuffer der det var mulig. IKEA har ikke avtrekkshetter for sentralanlegg slik vi har i vårt borettslag. Her er det alltid undertrykk i røret, og man bruker spjeld for å regulere luftmengden. En ettermiddag dro vi på IKEA Furuset og satt oss ned med en konsulent. De er svært flinke og vi endret mange småting etter anbefaling fra konsulenten. Etter en lang runde med masse kataloger bestemte vi oss for en i glass og rustfritt stål fra Flexit, kalt Vision E/F.

Undertegnede og hans nye flisgulv.

Vi er glade i flisgulv, og siden leiligheten vår ligger over en ganske varm kjeller og rom for varmtvannsberedere, var det ikke behov for gulvvarme. Gulvet måtte på plass før resten av kjøkkenet, så rundt vinteren 2010 startet drittjobben. Å legge flisgulv er egentlig noe man bør sette ut til profesjonelle, særlig om man har dårlig rygg. Men jeg gjorde det selv. Det er tilfredsstillende det også, etter en stund. Når smerten gir seg. Skaff heller en profesjonell, det er mitt råd. Det koster ikke så mye heller.

Her har jeg forresten et godt tips, dersom du gjør som meg og ikke hører på mine egne råd. Ikke bruk fliskryssene slik du tror de skal brukes. Sett dem heller vertikalt ned på langsidene. På den måten kan de nappes ut senere ganske enkelt. Det er ikke meningen du skal fuge over dem, nemlig. Er du uheldig dekker ikke fugen krysset, eller det blir et tynt lag som slites vekk og så kommer krysset fram. Annet nødvendig utstyr er en  vannsag med diamantblad (500 kroner på Clas, jeg låner den ut til de som gidder å rense den etterpå) og et laserverktøy for å få rette linjer, jeg har en multilaserdings fra Black & Decker som fungerer som kryss og vater. Den anbefales.

Kjøkkenmontering

Ferdigmonterte skap stuet i vinterhage.

Et utall pakker i alle størrelser ankom fra IKEA og jeg startet monteringen med å lage et samlebånd for å skru sammen alle skrogene først. Har man nok lagringsplass anbefaler jeg å gjøre det på denne måten, man sparer inn mye tid. Elektrisk skrujern med momentsperre er et absolutt nødvendig hjelpemiddel her. I påsken kom svigerfar på besøk og ville hjelpe meg med å få ting på plass. Selv om leiligheten er fra 1988 og veggene er av betong så visste jeg at det var ganske mange skjevheter på veggene likevel. Armert med laservater, to vatere og en 1.20m lang rettholdt og en pose trekiler skred vi til verket. Heldigvis var alle veggene vi skulle montere skapene på av betong. De innvendige veggene er nemlig av gips, og da må man rive gipsen og sette opp spikerslag før man starter. Spikerslag er en treplate montert på stenderne gipsen vanligvis henger på.

Noen år tidligere var jeg blitt ekstremt lei av å stå og bore i evigheten med slagdrill, så jeg hadde kjøpt meg en billig no-name borhammer på gamle SmartClub. Skal du lage hull i betong og tegl anbefaler jeg at du gjør det samme. Forskjellen er som å spise mørbradbiff med skje versus biffkniv. Etter et par-tre effektive dager var mesteparten av skapene som skulle monteres på og ved veggen på plass.

En stor, bedriten tabbe

Duct-tape kan brukes til alt. En litt galgenhumoristisk
melding til rørlegger fra undertegnede under.

Noen få dager etter at et av overskapene var montert, oppdaget jeg vannlekkasje på kjøkkenet. Det viste seg at jeg hadde kjøpt litt VEL lange skruer for å montere kjøkkenet med, og jeg hadde klart å punktere avløpsledningen fra etasjene over med borhammeren. Dette røret var nemlig et PP-rør (polypropylen) støpt inn i veggen. Ikke noen god løsning, men bygninger fra 80-tallet har mange morsomme overraskelser på lager. F.eks vinduskarmer uten isolasjon rundt. Heldigvis var det bare to skap som hadde blitt utsatt for uhumskheter og disse fjernet jeg kjapt før jeg tettet veggen med duct-tape. Borettslaget og vaktmester ordnet opp med profesjonelle hjelpemannskaper, og noen få dager etterpå var røret sveiset og veggen like hel igjen. Jeg kjøpte kortere skruer, og to nye skap. Det er greit å være hygienisk når man først skal ha nytt kjøkken.

Den store kabeljobben

Her har elektrikeren lagt kablene som skal fram
til kokeplate og ovner

Jeg gjør det meste selv, men grensen går ved vann under trykk og permanent elektrisk anlegg. Etter å ha hatt gjennomgang av en elektriker og fått et tilbud vi syntes var for høyt, satte jeg meg ned og skrev et anbud. I tillegg gjorde jeg et anslag på bruk av arbeidstid og materialkostnader (sjekket priser på elhandel.no) slik at jeg ha hadde en slags referansepris å gå ut fra. Dette tallet brukte jeg for å sammenligne tilbud vi fikk på anbudet. Det var hvertfall planen. Takket være en god nabo fikk vi tips om et elektrikerfirma oppe på Lørenskog og sendte anbudet vårt dit først. De gav et veldig bra inntrykk og kom med et tilbud vi slo til på. Vi droppet tanken på mittanbud.no. Referanser er nemlig noe man uansett ikke kommer utenom når man skal velge håndtverker. De som virker billige kan fort ende opp å være dyre. Jeg skulle gjerne anbefalt dem her, men de tar vanligvis ikke oppdrag for privatpersoner, noe jeg ikke fikk vite før de var i gang med jobben. Referanser fungerer to veier. Ta kontakt dersom du har lyst å se regnearket jeg brukte for å beregne anbudet, jeg linker det ikke inn her.

Under montering av kjøkkenet kom elektrikeren innom i tre omganger. Først for å se hvordan ting lå an og legge en plan for de skulle legge kablene slik at minst mulig ble synlig. Den store jobben kom neste gang. De kunne bruke de eksisterende rørene inne i veggen og klarte å trekke stikk frem til både lysarmatur under overskap, platetopp, ovner og benketopp, helt uten å legge ledninger på veggen. Det måtte en del ekstra kobber til, men det var absolutt verdt det. Særlig platetoppen måtte ha tykke ledere, 25A krever 6 kvadratmillimeter tykkelse på hver leder, også jord. Da blir det ikke mye plass igjen inne i røret. Resten av spisestuen måtte jordes, og de klarte faktisk å trekke ny PN-kabel med jord uten å dra ut de to eksisterende ledende kablene.

Da jeg hadde fått plassert resten av skapene på veggen kom de tilbake og monterte de siste stikkontaktene og armaturen under overskapene.  I tillegg fikk jeg en bunke papirer slik at jeg kunne dokumentere at alt arbeidet var utført i henhold til forskriftene. La det bli lys! Nå gjenstod bare resten av jobben. Jeg insisterte forresten på lysstoffrør under overskapene, ikke spotlights. Spotlights gir kanskje penere lys, men lysstoffrør sørger for at det ikke blir skygger rundt fingrene når man jobber, og sterke refleksjoner i metall som blender deg. Kjøkkenhetta har spotlights, så på vårt kjøkken kan man velge eller bruke begge deler.

Kjøkkenet blir endelig ferdig

Å modifisere eksisterende IKEA-løsninger kalles
IKEA-hacking. Her et ekstra smalt benkeskap.

Kjøkkenhalvøya var det neste prosjektet. Den ble forankret i murveggen på den ene siden. Det første benkeskapet vender ut i stuen og skal brukes til servietter, duker og slikt. Inn mot veggen la vi forresten først ytterkanten av en dør (kjøpt i billigkroken) slik at skuffene ikke skulle skrape langs veggen. Dette hadde vi planlagt allerede på modellstadiet. Av en eller annen grunn hadde vi kortsluttet litt da vi bestilte benkeplaten for halvøya, så vi måtte ha et mellomrom mellom et av benkeskapene der. Jeg fikk en lys ide om at jeg rett og slett kunne gjøre et 30cm-skap smalere ved litt finsnekring. Dermed fikk jeg et ekstra skap der jeg kunne legge pizzabrett og andre store fjøler. Det tok sin tid og mye bruk av sandpapir for å få dette til å bli bra dog.
Da alle benkeskapene var på plass så begynte jobben med å kle de sidene som ikke skulle ha dør med dekkesider. Særlig ut mot stua var dette en slitsom jobb, siden disse er designet for å kun brukes på ende-sider, ikke på baksider av benkeskap.

Vi valgte hvite rektangulære fliser på veggen,
med en pyntelist for å bryte opp litt

Ved hjelp av korte tykke skruer, skiver og vinkler fikk jeg det til. Ytterst på halvøya brukte vi flere to-tom-tre-bjelker som vi kappet i korte stykker og skrudde fast oppå hverandre. Den nederste ble skrudd fast i gulvet med solide skruer. Deretter skrudde jeg bunnen av det ytterste benkeskapet fast på den øverste treklossen. På den måten ville jeg ikke forskyve øya dersom jeg kolliderte med den senere. Vi satte også på masse ekstra ben av stål (IKEA Capita) under benkeskapene slik at den enkelt tåler alle mine 120kg på toppen. Dette kjøkkenet faller ikke ned av seg selv. Veggen bak benken på kjøkkenet skulle også ha fliser. For at ikke kjøkkenet skulle bli for mørkt valgte vi kritthvite rektangulære fliser og en blank list av aluminium for å bryte opp litt. Sokkelplater måtte også inn under benkeskapene, dette gikk ganske kjapt. IKEA har en grei løsning der. Det vanskeligste punktet var kanskje der gulvet var såpass ujevnt at jeg måtte skjære en skjøt i vinkel for at det skulle bli pent.

Her mangler bare foringen mellom overskap og tak. Oppvaskmaskinen skal inn til høyre. Legg merke til likhet mellom modell og sluttresultat ;-)

Ferien dette året måtte brukes til utvidet pappaperm fordi lillebror ikke begynte å barnehagen før ut i august. Det gjorde at alt arbeid måtte gjøres i helger og på kvelder. Først midt i september var vi ferdige. Rørleggeren kom og koblet til vannet. Den siste kjedelige jobben var å tette igjen mellom overskap og tak (det tok fire arbeidsdager) og til slutt legge lister ute på kjøkkenet. Endelig var vi ferdige med første hovedoppgave, og kjøkkenet kunne taes i bruk. En kamerat sier at jo lenger du holder på med noe jo bedre er det å bli ferdig. Det stemmer.

Neste del