Sirupsrull

Dette er seige kjekslignende kaker som antakeligvis er noe av det mest usunne man kan få i seg. Man må være veldig glad i svært søte matvarer for å ha særlig sans for denne. Perfekt med kaffe eller melk ved siden av, særlig mens de ennå er lune. Tallene i parentes er den nedskalerte mengden jeg vanligvis bruker, det er lett å lage litt for mye.

• 4.5 (3) ss sirup
• 300 (200) g farin
• 300 (200) g margarin
• 450 (300) g hvetemel
• 3 (2) ts natron
• 3 (2) ts vaniljesukker (eventuelt ekte vanilje, men vet ikke om det egentlig er bedre her)

Skjær margarin i småbiter og smuldre den med hvetemelet. Elt alt sammen. Rull fire (to-tre) pølser som legges på stekeplatene. Det må være god avstand, de flyter ut når deigen smelter og flyter ut til en flat kjeks. Settes i kald ovn, og stekes to og to i stekeovn på 150 grader (over og undervarme). Stå i 30-45 minutter, til fargen har blitt gyllenbrun (ikke stekt!). Det er bedre med litt for lite steking enn for mye. Skjæres i lange rektangulære biter på tvers av pølsenes lengderetning før de blir kalde. Man skal kunne ta en bit og nesten bøye dem fra ende til ende i en sirkel, så myke skal de være.

Kilde: Fant den igjen i mammas oppskriftsbok, hun fikk den av en nabo.

Jeg skal oppdatere med foto neste gang jeg lager en ladning. Jeg har også lyst å prøve å lage kuler som burde bli til store runde kjeks.

Lønnsutvikling

Jeg har laget meg et lite regneark i Google Docs der jeg har pønsjet inn en del tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dersom du fyller inn årslønna di for hvert år kan du se reallønnsvekst og lønna di justert i forhold til boligpriser i Oslo og Bærum fra 2002. Konsumprisindeks-tallene (KPI) går helt tilbake til 1960, men vær oppmerksom på at SSB har endret beregningsmodell for KPI flere ganger i løpet av denne tiden.

Du kan kopiere regnearket mitt og fylle ut egne tall istedenfor mine tulletall. Det gjør du ved å lage deg et nytt regneark, deretter klikke på fanearket nederst på mitt regneark og velge "kopier til eget regneark". Dersom du vil ha Excel-versjon så kan jeg sende det på mail på oppfordring.

Figurene justerer du ved å klikke øverst på dem og velge at du skal redigere dem. Øverst på første arkfane ligger menyvalget for å endre utvalget for figuren.

Diplomoppgaven min

Jeg tok en titt på kalenderen, og det er pokker meg over 14 år siden jeg gikk ut fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet på Fakultet for Fysikk, Informatikk og Matematikk (NTNU/FIM).

Jeg jobbet som en gal med diplomoppgaven oppe på Gløshaugen senhøsten 1996 og våren 1997 for å få en OK karakter. Jeg skulle egentlig vært ferdig til jul, men jeg hadde plikter som undervisningsassistent som gjorde at jeg fikk automatisk utsettelse.

Hoveddokumentet ble på nesten 130 sider, og jeg har ikke tenkt på at jeg kanskje burde laget en pdf-fil av det før nå. Så her er den, diplomoppgaven min. Jeg skrev om digitale videoarkivsystemer, og den hadde fokus på lagring på lineær magnetisk tape. Dette var rett før harddisker ble så billige pga. masseproduksjon at slikt ble totalt uaktuelt.

Den fikk en grei karakter. Veldig grei faktisk. Side 32 (44, slik den blir nummerert av pdf-vieweren din) og litt utover er interessant for alle som lurer på hvor ofte harddisker kan feile dersom du bare har nok av dem. Svaret er at dersom du har ti harddisker i huset, og alle er like viktige for deg, og alle har en "meantime to failure" på 100 000 timer, så vil det bare være 10 000 timer mellom hver gang en av dem feiler, over tid. Sannsynligvis. Det er derfor jeg har lastet opp pdf-fila med oppgaven til WordPress. :-)

En av de morsomste tingene jeg gjorde i forbindelse med oppgaven var å være med på møte med en del teknikere i NRK, og besøke arkivet deres. Jeg vil tro ting ser veldig annerledes ut der nå, og jeg vil tro at de har atskillig mer på harddisk enn hva som var tenkelig den gangen.

Det har kanskje vært litt mye som kan kategoriseres som selvskryt her i det siste, og det synes jeg er velfortjent.

Det store hjemmeprosjektet - Del 2

Velkommen til føljetongen Det store hjemmeprosjektet, der jeg tar for meg det vi måtte gjøre for å få en praktisk leilighet etter sammenslåingen av den leiligheten vi kjøpte i 2000 og den vi kjøpte i 2009.  Del 1 handlet om selve sammenslåingen. Denne handler om det største delprosjektet: Det nye kjøkkenet. Tredje og siste del vil ikke komme før om en stund. Den omhandler siste fase, som ikke er helt avsluttet ennå, selv om det nærmer seg.

En overordnet plan

Enhver som har drevet litt med prosjekter, både oppussing og andre typer, vet at noe av det viktigste for planleggingen er å finne kritisk linje og identifisere begrensninger. Den kritiske linjen består av de oppgavene som er avhengig av hverandre, der en oppgave ikke kan starte før den forrige er avsluttet. Våre kriterier var bestemt av å ha en guttebaby og en storesøster i huset, og å ikke slite oss helt ut med oppussingen. Det første kravet var at det måtte være nok soverom i huset til at vi kunne leve tilnærmet normalt til enhver tid. Det andre kravet var at vi måtte ha et operativt kjøkken til enhver tid. Det tredje kravet var at vi kunne ta oss fri mellom de forskjellige delprosjektene og likevel ha det noenlunde ordentlig i leiligheten vår. Vi satte opp et regneark og la ut hovedoppgavene, og delte dem inn i mindre oppgaver. Ut fra de kriteriene vi hadde satt opp, var det klart at oppussingens kritiske linje var følgende:

Plantegning.

1. Lage nytt kjøkken og spisestue i den gamle leiligheten.
2. Rive gammelt kjøkken og lage soverom til storesøster. Veggen mellom stue og det nye soverommet måtte rives delvis og settes opp igjen med vanlig dør istedenfor skyvedøren vi hadde satt inn i forrige runde med oppussing. Skyvedør gir nesten ingen lyddemping og det fungerer dårlig for et soverom.
3. Vi foreldre måtte flytte garderobe og seng inn i det nye soverommet i den nye leiligheten
4. Gjøre det gamle foreldre-soverommet om til soverom for lillebror.

Det store hjemmeprosjektet - Del 1

Blogger om folk som pusser opp er vel kanskje ikke det mest spennende i verden. Vår oppussing har likevel vært litt større enn det de fleste opplever, og jeg synes den fortjener litt oppmerksomhet på denne hummer- og kanaribloggen min. Ikke minst fordi man kan plukke opp noen tips om man har drømmer om noe lignende selv. Alle disse postingene skjer med hele greia på litt avstand, slik at jeg kan glede meg over resultatet av slitet. Denne spesifikke postingen tar for seg veien fra muligheten byr seg til det grøvste er gjort. Neste posting handler om egeninnsatsen etterpå for å få en funksjonell leilighet uten å blakke seg helt. Bilder fra hele prosessen har jeg lagt ut i et album.

Hjelp, vi blir flere!

I juni 2009 skulle vi bli en klassisk norsk 2+2-familie. Problemet var bare at vi bodde i en treroms. Hva gjør man når man bor i første etasje i en borettslagsleilighet og trenger mer plass pga. flere familiemedlemmer? Her er det ingen mulighet til å bygge ned i kjelleren, og tilbygg er helt utelukket. I grunnen hadde vi bare tre valg. De fleste velger å flytte til et sted med bedre plass. Noen velger å leve litt trangere, da gjerne ved å la ungene bo på samme rom. Vi likte ingen av disse to alternativene. Våre barn er født med 6 års mellomrom og fortjener å bo på hvert sitt rom, samtidig var vi glade i leiligheten vi allerede hadde og hadde pusset opp i timesvis. Det siste alternativet var noe vi bare drømte om, men nesten ikke turte å tenke på, nemlig å utvide leiligheten ved sammenslåing. Siden vi hadde kjøpt den nåværende leiligheten i 2000, hadde vi opparbeidet oss ganske mye egenkapital pga. verdistigningen. Vi var i ferd med å se på andre leiligheter i borettslaget da naboen snakket om å legge ut sin leilighet for salg...

En mulighet byr seg

I mars 2009 la naboene vegg-i-vegg ut leiligheten sin for salg, for de hadde kjøpt en større leilighet i samme borettslag. Med andre ord omtrent akkurat det vi hadde tenkt å gjøre. Denne leiligheten var 60kvm og hadde ett soverom. Etter en samtale om muligheten av sammenslåinger med en annen nabo, som hadde vært med i styret en stund, viste det seg at han også hadde tenkt den samme tanken og hadde tilogmed en god løsning på hvordan det kunne gjøres. Det ene soverommet i nåværende leilighet hadde en vegg til felles med stuen i den andre leiligheten, slik man kan se på før-tegningen under. Han mente det ville være mulig å få en fin leilighet ved å ofre det ene soverommet, lage hull inn til stuen i den andre leiligheten og erstatte dette soverommet ved å rive kjøkkenet i den nåværende leiligheten. Netto økning i antall soverom var kun 1, men samtidig ville vi få et svært kjøkken med spisestue, og ikke minst to bad, selveste nirvana for en barnefamilie.

Romplan før sammenslåing.

Tannpussesang

Sliter du med at småbarna dine lukker munnen litt for kjapt når du skal børste dem rene etter en lang dag med sukkertøyspising og coladrikking? Ikke jeg heller, men de er ikke noe bedre når de har fått brød og gulrøtter.

Denne tannpussesangen er basert på melodien til Lukk opp din hjertedør av Sputnik. Jada, den er blodharry, men melodilinja er artig for barn. Den har fått begge mine barn til å gape opp og bli pusset så det synger etter, bokstavelig talt. Jeg er ikke spesielt stolt av teksten, men jeg er pragmatiker og det eneste formålet er å få barna til å gape. Det hjelper spesielt godt å synge falskt.

Lukk opp din store munn
og slipp børsten inn
puss fra kinn til kinn,
så blir du ren og fin.
Lukk opp din store munn
og slipp børsten inn
så skal vi pusse deg så ren og fin

Se opp i taket nå
så vil du forstå
at vi også tenner oppe pusse må.
x2

Lukk opp din store munn
og slipp tanntrå'n inn,
rens fra kinn til kinn
så blir du ren og fin.
Lukk opp din store munn
og slipp tanntrå'n inn,
så skal vi rense deg
så ren og fin

Funnet og tapt

I kjærlighet er det kanskje bedre å ha elsket og tapt enn å aldri ha elsket noen, men når det gjelder musikk synes jeg man kan legge lista litt lavere og sutre litt over spilt melk. For noen måneder siden ble jeg WiMP-kunde fordi jeg ville se hvordan disse nye strømtjenestene fungerte. Etterhvert som jeg har funnet musikk jeg liker (i en mengde sjangere) har jeg organisert det jeg har lyst å høre på i spillelister. Enkelte av listene er jeg såpass fornøyd med at jeg har gjort dem offentlige.

Irritasjonsnivået mitt steg kjapt da jeg logget på WiMP i morges og oppdaget at min lille spilleliste over ikke altfor slitsomme låter av Ozric Tentacles inneholdt eksakt 0 - null - låter. Nå kan det hende at du synes dette bandet er elendig, men dersom dette skjer med en av dine egne kjære spillelister vil du nok irritere deg minst like mye som det jeg gjorde i morges. Dessverre ser det ut som WiMP sletter de låtene jeg hadde i spillelisten istedenfor å merke dem som ugyldige, så innsatsen jeg har lagt i å bygge opp listen har forsvunnet som en fis i orkan. For et annet band, Senser, var det bare et album igjen. Tidligere hadde hele katalogen deres vært tilgjengelig.

Farvel Nokia, velkommen Android

Etter at min Philips Fizz konket i 1998 eller deromkring har jeg vært lykkelig Nokia-bruker helt fram til i forrige uke. Da jeg byttet jeg ut min Nokia E66 med HTC Desire HD. Dette var litt av en overgang, og her er de viktigste tingene jeg har anskaffet av ekstrautstyr til den nye telefonen, siden det meste av det jeg hadde til mine kjære gamle Nokiaer nå er like brukbare som dritt på en støvel.

Baksidedeksel gjør mobilen mye mer ergonomisk behagelig å bruke, og er absolutt verdt investeringen. I tillegg beskytter den selvsagt mobilen bedre mot støt og riper og slikt. Jeg kjøpte det på en eller annen utstyrsbutikk på Sandvika Storsenter, der er det en hel gate full av dem. Dekslet jeg kjøpte er fra Case-Mate og er av plast med litt ru overflate slik at man får godt grep. Anbefales!

Skjermbeskyttere er kjekke å ha, fordi jeg vil unngå riper i selve skjermen. Touch-funksjonen er helt upåvirket av et lag med klarplast. Prisene for slike deksel i butikkene er på grensen til utbytteri. Neste gang kjøper jeg på nettet. Jeg regner med å bytte ut relativt ofte.

Plastpose til sikring mot regn, støv og sand. Her om dagen kjøpte jeg en iPhone-pose fra Aquapac på Clas Ohlson. Den passer såvidt til en sværing som HTC Desire også, men jeg burde kanskje kjøpt en litt større modell, for det kan være litt trangt å få den ut igjen. Denne posen skal være vanntett så lenge den er behandlet bra. Jeg har den i lomma på jakka eller i sekken, i tilfelle jeg kommer ut for en skikkelig regnskur, eller skal en tur på stranden. Desires touch-funksjon er helt grei selv gjennom den tykke plasten og skjermbeskytteren.

Mobilholder til bil fra Clingo fungerer faktisk fint i bilen, hvertfall denne uken, selv om jeg var veldig skeptisk til selgerens påstand om at den grønne klistreflaten ville holde godt på mobilen min. Emballasjen sier at den ikke klistrer til alle flater, man må sørge for å ikke ha silikon eller gummideksel, da fungerer ikke "limet". Løsningen fungerer helt fint med dekslet fra Case-Mate. Jeg valgte en type som man fester på ventilatoren, fordi vinduet på Renault Scenic er for langt unna for sugekoppløsninger. Jeg tror det blir nødvendig å fjerne støv av og til for at funksjonen skal vedvare.

Håndfriløsning for teit bilradio. Det mest irriterende med vår kjære 2005-modell Renault Scenic er at den ikke har ekstern-inngang til stereoanlegget, ei heller blåtann. Derfor sitter jeg igjen med det kjipeste alternativet: FM- overføring til radioen. Det er mulig jeg får fikset det via CD-skifter-inngangen ved et senere tidspunkt, men frem til det så kan jeg leve med Jabra Cruiser2, som fungerer ganske bra. Senderen er litt i svakeste laget, men det hjelper å skru opp volumet på enheten før man trykker på FM-knappen, men ikke så mye at signalet forvrenges, selvsagt. Musikken blir overført via A2DP på blåtann over til Jabra-enheten. Jeg vil vel ikke akkurat bedømme lydkvaliteten som fantastisk, men det duger for bilkjøring.

USB-strømforsyning i bilen er en nødvendighet. Slike følger som regel med det elektroniske utstyret man kjøper, men jeg har kjøpt en ekstra med to USB-utganger, så jeg slipper stygge 12V grenkontakter.

Programvare (apps for dere trendhuer) fortjener en litt større post senere, men Tasker er et must for den som liker å leke med settinger og automatisering. Stor moro! Dessverre er det en god del ting som ikke er stillbare med en urotet Desire HD med Android Froyo (2.2).

Merk: Alt nevnt her bortsett fra telefonen har jeg betalt for med egne opptjente midler. Telefonen har jeg fått av arbeidsgiver, som ikke opererer i noen av bransjene berørt av denne artikkelen.

Hvorfor bare boikotte Israel?

I dag stod det noen unge personer på Bjølsen studentby og delte ut flygeblad for Boikott Israel. Jeg er helt enig i at Israel gjør utrolig mye dumt for tiden, og det ser ikke ut til å bedre seg heller. Men: For meg så er ikke den ene skurken bedre enn den andre.

Så om man skal boikotte Israel fordi de har satt seg langt utover grensene for FN-mandatet og behandler borgerne i de okkuperte områdene som dritt under skoen, så synes jeg sannelig man skal boikotte absolutt alle andre land som er under Israel på diverse indekser over fred og frihet. Det er måte på å gjøre studier for en liten posting som dette, men jeg fant en oversikten fra freedomhouse.org som rimer ganske godt med mitt verdenssyn. Der ligger jo Israel pent oppe blant de nest snilleste landene. Helt til man ser på oversikten over okkuperte områder, for der har de Israelsk-okkuperte territoriene en begredelig 6.0-karakter. Man kan jo kryssjekke mot andre indekser slik som de fra Reportere uten grenser og andre lister man finner enkelt via Wikipedia.

Så la oss være litt unyanserte og si at Israel har all skyld i denne 6.0-en og vi skal boikotte Israel pga dette, og at Freedom House gir en ganske representativ liste over land som slettes ikke er snille. Der finner vi små og svært store land som leverer mye av det vi trenger her i Norge. Da synes jeg vi sannelig skal boikotte dem også. Problemet er bare at det har jeg slettes ikke lyst til, for da må jeg definitivt utføre følgende handlinger:

• Si opp jobben
• Klare å overtale sosialkontoret til å gi meg ekstra penger for å kjøpe dyrere klær fra land styrt av folk som ikke er slemme
• Levere inn mobilen
• Levere inn datamaskinen
• Levere inn kameraet
• Selge bilen og ikke ta kollektivtrafikk som bruker fossile brennstoff
• Slettes ikke kose meg med en Havannasigar et par ganger i året

Listen kan gjøres uendelig lang, men jeg tror poenget kommer fram her. Jeg tror jeg skulle klart å gjennomføre et par av tiltakene over, men slettes ikke alle. Det tror jeg sannelig gjelder de aller fleste av de som er med på boikotten også. Så hvorfor boikotte akkurat Israel? Inntil jeg møter nakne, sultne og mobilløse studenter med elendige jobbutsikter som deler ut slike flygeblad så tar jeg dem ikke alvorlig. Faktisk mistenker jeg dem for å være svært sneversynte i valg av kampsak. Det betyr ikke at Israel ikke bør skjerpe seg og sette standardene sine langt høyere.